Jeg skal være med i russerevyen, men kjenner på mye angst

Hei,

Så kult at du driver med noe du trives med, og gratulerer med hovedrollen! Så bra at du skriver til oss når du likevel kjenner dette er veldig utfordrende og du ikke helt vet hva du skal gjøre.

Jeg tror det kunne være fint for deg å se på andre alternativer enn de to du setter opp her. Kanskje kan du både la være å trekke deg, og samtidig ikke måtte lide deg gjennom hele prosessen.

Jeg er både enig med deg i at angsten ikke bør styre livet ditt eller ødelegge for deg, og at det er fryktelig slitsomt å lide seg gjennom dette.

Det jeg tror du burde gjøre er å få hjelp med angsten din og faktisk jobbe med å minske den.

Det er viktig å vite at angst både er en vanlig og naturlig del av det å være menneske, og at det er ulike diagnoser. Alle kan og skal kjenne på noe angst, men når det blir såpass plagsomt og slitsomt at det kommer i veien for våre vanlige liv begynner vi å si at det er et problem vi må jobbe med.

Målet er altså ikke å fullstendig fjerne angsten, men å gjøre den håndterlig for deg så du ikke hindres fra å gjøre det du har lyst til. Målet er at du skal trives i hverdagen din, selv om det noen ganger kan være stressende og utfordrende.

Det kan også være fint for det å vite at de fleste rundt deg nok også kjenner på angst, i mer eller mindre grad. Dette er ikke noe du kjenner på eller strever med alene. Likevel høres det ut som du har mer angst enn det som er ålreit å ha, og at det kan stoppe deg fra å leve som du vil. Da er det viktig å be om hjelp.

En vanlig behandling for angst, som fungerer veldig godt, er eksponeringsterapi. Mange som får den behandlingsformen presentert for seg blir oppgitt og sier at det er det de driver med og har drevet med hele tiden. At de har forsøkt å eksponere seg for det de er redd for og synes er ubehagelig, men at det ikke har hjulpet, de er like redde hver gang.

Det er ofte fordi de ikke har drevet med kontrollert eksponeringsterapi som jobber med å minske angsten; de har bare lidd seg gjennom det vonde, akkurat som du beskriver.

I kontrollert eksponeringsterapi jobber du etter en plan og sammen med terapeuten. Da går dere steg for steg gjennom det som er ubehagelig, og bruker god tid på de ulike tingene du synes er ubehagelig og vanskelig, venter til angst-nivået går ned, og så går dere videre.

Det er ved arbeid med sosial angst mye øvelse på sosiale situasjoner, og konkret på det du kjenner er ubehagelig eller det du er redd for.

Når du presser deg gjennom sosiale situasjoner du frykter på egenhånd handler det sannsynligvis mer om at du stålsetter deg og forsøker så godt du kan å ignorere det som er ubehagelig til det er over.

Det du sannsynligvis driver med er litt som å holde pusten under vann, mens kontrollert eksponeringsterapi er mer som å lære å svømme.

Så jeg synes du skal snakke med noen om hvordan du har det, og få hjelp med det. Du kan ta det opp med Helsesykepleier eller fastlegen din, og du kan også undersøke hva slags tilbud som finnes i din kommune eller bydel.

Noen steder finnes det lavterskeltilbud, altså tilbud du ikke trenger henvisning til, hvor du kan få informasjon, kurs og hjelp mot ting som angst.

Det finnes også flere bøker og annen selvhjelp som kan være nyttig. Her er en lenke fra psykologforening om angst. Jeg legger også ved noen artikler til deg.

Jeg håper noe av dette var nyttig for deg og hjelper deg videre. Jeg håper du får gjort de morsomme og spennende tingene du har lyst til fremover, og får det bedre. Det er ikke meningen at du skal gå rundt og lide som dette. Det finnes mye god hjelp.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no