Jeg strever med panikkangst og har i tillegg ekstra hjerteslag

Hei,

Så bra du skriver til oss når du plages såpass mye og ikke vet hva du skal gjøre.

For det første synes jeg det er fint at du har snakket med lege og psykolog, og også skriver til oss.

Når vi har det vanskelig er det viktig å si i fra om det, og be om hjelp for å forsøke finne ut av hvordan vi kan ha det bra og leve godt. Det høres det ut som du er flink til.

Så er det veldig ubehagelig og skremmende å ha angst og blir redd for sykdom og død. Angst i seg selv er ikke farlig, men det er ikke noe gøy å oppleve det.

Når du har sjekket hjertet såpass nøye hos legen så høres det ut som det er ganske trygt at dette ikke er noe farlig. Det å ha sånne ekstra hjerteslag er også noe flere opplever, og som er normalt.

Det som kan gjøre dette krevende for deg er om du i tillegg er ekstra engstelig og utrolig for helsa.

Da vil du kunne bli mer stressa av disse ekstra hjerteslagene og dermed få høyere puls og legge enda mer merke til hvordan hjertet slår.

Angst kan ofte gjøre at vi blir hyperfokusert, altså overfokusert, på kroppen og reaksjonene vi har, noe som igjen kan øke reaksjonene i kroppen og gjøre deg mer redd.

Dette er en ond sirkel der stresset ditt gjør at du blir mer og mer stresset.

Som sagt er ikke dette farlig. Du dør ikke av angst, selv om det kjennes sånn ut.

Etter hvert vil reaksjonene i kroppen naturlig roe seg ned. Du har en makspuls som kroppen kan ha så og så lenge, og så vil den gå ned uten at du gjør noe.

Det betyr ikke at du ikke kan ha det ubehagelig over lang lang tid, og det å ha angst kan som du beskriver ødelegge hverdagen i veldig stor grad, selv om det ikke er farlig.

Det jeg tror du burde få jobbet med er det å øve på å roe ned angstreaksjonene dine.

Du kan tenke på det som at hjernen din har et overaktivt alarmsystem som setter i gang krisemodus med en gang du kjenner noe i kroppen, selv om det ikke er grunn til det.

Måten å jobbe for å roe ned angstreaksjonene er gjerne veldig effektivt med eksponeringsterapi. Det vil si å trene på situasjoner som kan gjøre deg stressa og gi deg angst, for å lære at det ikke er farlig og at du ikke trenger bekymre deg så mye.

Det er viktig å si at eksponeringsterapi er noe annet enn å lide seg gjennom det du pleier å streve med eller få angst av.

Eksponeringsterapi skal være godt planlagt og gå stegvis, og det gjøres sammen med psykolog eller annet kvalifisert helsepersonell så du har støtte underveis.

Veldig mange som strever med angst opplever det som at de har forsøkt å trene deg opp til å tåle det vanskelige mange ganger, uten at det har fungert.

Det er gjerne fordi de gjør for mye for raskt, eller unngår det som kjennes for tungt ut. Med hjelp og støtte er det lettere, fordi du slipper å være modig helt alene.

Jeg vet ikke helt hva du legger i at det å gå til psykolog ikke hjalp deg. Kanskje var det feil match mellom deg og psykologen, eller at du ikke fikk en behandling som passet for deg.

Når det kommer til angst og angstbehandling kan det være viktig å få en behandling der du gjør noe for å øve på å minske og tåle angsten, heller enn å bare snakke om det.

Derfor vil jeg forslå for deg at du forsøker gå til psykolog eller terapeut igjen, enten gir den du har forsøkt et nytt forsøk eller snakker med en annen.

Hvis du trenger henvisning kan du få det fra fastlegen din, for eksempel.

Du kan også med fordel snakke med familien din eller vennene dine om hva du er redd for. Mange ganger hjelper det å få trøst og støtte fra de vi har rundt oss.

Det kan i tillegg bli tydelig at vi kanskje ikke trenger å være så redde som vi er, når vi sier høyt hva det gjelder.

Du kan også sette av litt tid til bekymringer og skrive dem ned for å få de fram, og så jobbe med å tenke på andre ting ellers på dagen.

Jeg håper dette svaret hjelper deg til å få hjelp med å minske angsten din, og at du kan minne deg selv på at angst ikke er farlig når ubehagelige tanker kan komme.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no