Jeg klarer ikke å gråte, men vil gråte. Hvordan slutte å føle sånn her?

Hei, jente på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det er ikke alltid så lett med følelser. De kan leve litt sitt eget liv og kan være både sterkere enn situasjonen skulle tilsi og også svakere enn situasjonen skulle tilsi.

Noen ganger dersom man har veldig mye å tenke på og kanskje ikke har det så bra så vil man kunne oppleve at man føler seg "tom" i følelsene. Det er som at ingen av følelsene kommer skikkelig fram selv om man gjerne skulle ønske det. Kanskje er de slik for deg nå.

Det er nok ikke så lett å "tvinge fram" gråten. Følelser kan ikke bestilles på den måten og vi kan ikke kommandere følelsene til å gjøre som vi vil. Som sagt lever følelsene litt sitt eget liv og det er nok lurt å la seg selv få være i fred heller enn å forsøke å "tvinge fram" gråten. 

Det er andre måter å få ut følelser på enn å gråte. Det er veldig lurt å snakke med noen om hvordan man har det. Det å sette ord på følelser er en god måte å lette opp på klumpen i brystet på. Så kan det hende at du begynner å gråte og det kan også hende at du ikke gjør det. Begge deler er greit. 

Noen personer kan kjenne at dersom følelsene har bygd seg opp i brystet (slik som du forteller) og man ikke får til å gråte så kan det være at man plutselig gråter av noe som man til vanlig ikke ville grått av. Altså at de tingene man egentlig er lei seg for ikke fører til gråt men at mer "lette" ting gjør det. Det kan være f.eks noe som er rørende på en film eller noe man synes er litt trist eller kanskje bare fint. Kanskje blir det slik for deg også - at gråten plutselig slipper fri når du ikke hadde forventet det. 

Jeg råder deg til å kontakte noen som du kan snakke med. Kanskje er helsesykepleier på skolen et godt sted å starte. Du forteller både om at du har mistet ditt søskenbarn, at du strever med å gråte og at du hater deg selv. Det høres ut som du er inne i en vond sirkel med flere ting som er vanskelige. Da er det lurt å snakke med noen om dette for å få løsnet litt på tanker og følelser. Det er også mulig å snakke med noen skriftlig. Kanskje vil du bruke Kors på halsen eller SnakkLitt. Det kan være befriende å få satt ord på hvordan man har det og også å få tilbakemeldinger eller råd fra andre. 

Jeg tenker at det er viktig også at du tar vare på deg selv gjennom gode rutiner. Vi er alle inne i en krevende situasjon nå der samfunnet er annerledes enn vanlig pga koronasituasjonen. Dette fører til mer tid for oss selv og kanskje mindre møteplasser der man får tenkt på noe annet (skole, hobby, fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster). Det er lurt om du fokuserer på å få nok søvn og nok mat (helst fem måltider hver dag inkludert mellommåltider) og også får frisk luft og fysisk aktivitet. På den måten stiller man sterkere når det kommer til å takle vanskelige følelser og tanker. Det er også helt normalt å ha perioder der ting er vanskeligere og der man ikke har det bra. Dette kommer til å bli bedre og det kommer til å gå over. Det er som sagt lurt om du snakker med noen som kan hjelpe deg ved behov - enten på ekte eller på internett - kanskje begge deler.

Ønsker deg alt godt og ta vare på deg selv! 

Med vennlig hilsen psykologen