Jente 13. Søsteren sitter i rullestol, blir ofte forskjellbehandlet.

Hei

Jeg forstår godt at du blir lei deg av å hele tiden måtte vike plass, eller ikke få de samme godene som søsteren din. Uansett om hun har ekstra utfordringer og trenger annen hjelp enn deg, så trenger du, som alle andre mennesker, også å føle kjærlighet og at noen bryr seg om deg og dine behov. Slik du forklarer situasjonen hjemme nå så er det ikke sånn.

Du forteller at du får mye kjeft og at du ikke føler du får noe oppmerksomhet fra foreldrene dine. Det må være slitsomt for deg! Det virker som foreldrene dine også er veldig slitne og stressede. Når man er sliten og stressa har man gjerne "kort lunte" og kan bli fort sint. Det er typisk at de vanskelige følelsene foreldrene dine har tyter ut på deg i form av sinne og kjeft. Foreldrene bruker nok all sin energi på søsteren din og da klarere de dårligere å se hva du trenger. I tillegg kan det hende de tenker at du tåler ting bedre enn søsteren din, at du er sterkere mentalt, at du fikser mye selv? Søsken til handicappede barn kan lett få for mye ansvar og de blir stilt for høye krav. Jeg lurer på om du kjenner deg igjen i det? 

Det er som du sier, vanskelig å si ifra at man trenger oppmerksomhet. Det er kanskje noe du skulle ønske hadde kommet naturlig fra mamma og pappa, uten at du trengte å be om det? For oppmerksomhet er liksom et tegn på kjærlighet. For at kjærlighet skal føles ekte er det aller best når den kommer uoppfordret. Hva tenker du, er det sånn for deg? Jeg skjønner at det er vanskelig å be om oppmerksomhet. Men kanskje skal du prøve deg på en overordna prat med foreldrene dine så de kan få sjansen til å forstå mer av hvordan det er å være deg i familien din. Jeg tror du må hjelpe dem, de skjønner det nok ikke av seg selv. Be gjerne om en prat når dere tre er alene og søsteren din ikke er der. Be foreldrene dine høre på deg uten å avbryte. Prøv å snakke litt om hvordan du har det. 

Ofte, når man har blitt såra og føler seg forskjellsbehandlet, er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma og pappa). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "dere bryr dere jo aldri om meg, dere bare overser hva jeg vil..." eller "dere bare holder på med søsteren min hele tiden, dere gir meg jo aldri oppmerksomhet. Jeg er drittlei av dere!!". Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå. For eksempel: "Jeg forstår at søsteren min trenger ekstra hjelp av dere og at det er mye å gjøre med henne. Men noen ganger kan jeg føle meg oversett og mindre verdt, for det virker som dere alltid tar hensyn til henne. Da føler jeg meg ikke elsket, og jeg tenker ofte at dere er mer glad i søsteren min enn i meg. Jeg føler at det ikke er helt plass til meg i denne familien og det er vondt. Jeg skulle ønske dere viste meg mer oppmerksomhet uten at jeg trengte å be om det". Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer i familien din.

Tror du at du kan klare å snakke med dem? Jeg håper det! For når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har det veldig vondt nå. Du gråter masse, og du har tenkt på både å rømme og å ta selvmord. Jeg tenker at du ikke burde sitte med sånne tanker og følelser alene. Hvis du ikke klarer å snakke med , eller ikke opplever å få noe støtte fra foreldrene dine så er det veldig viktig at du snakker med noen andre voksne om hvordan du har det hjemme. 

Hvilke andre voksne i livet ditt kunne evt. være gode å snakke med? Har du en besteforelder, eller et annet familiemedlem som kjenner deg? Det kan føles godt å betro seg og fortelle litt til en annen i familien. En som kanskje kjenner til situasjonen med søsteren din i rullestol og som skjønner hvor vanskelig det kan være for deg. Kanskje denne voksne også kunne hjelpe deg å snakke litt med mamma og pappa for deg? 

Husk også, at selv om skolen er stengt er både lærer og helsesykepleier på jobb og kan snakke med deg på telefonen om du helst vil snakke med noen helt utenfra. Sjekk mer info her.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg anbefaler deg å lese. En handler om det å leve med søsken som har et handicap. Og en handler om hvordan man kan gå frem om man vil snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. Håper det kan gi deg flere innspill.

Lykke til, håper du får det bedre hjemme snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten