Jeg føler meg som et null, er helt dø innvendig...

Gutt, 17

Jeg føler meg så himla lei alt og alle. Er så lei skole og folk. Går hele tiden med et smil, mens jeg egentlig er helt død innvendig. Føler at ingen verdsetter meg for den jeg er, har venner men blir alltid reserve hjulet når de ikke finne på noe annet. Blir sjeldent invitert på ting, inviterer folk, men blir sjeldent aldri invitert tilbake. For hver eneste dag som går synker jeg lenger og lenger ned og det blir vanskeligere å holde motet og smilet opp. Jeg tenker jeg må være jævlig rar for at ingen egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg utavendt, og ikke sjenert. Jeg greier ikke å putte fingeren på hva det er. Er så utrolig lei meg og trist hele tiden. Ingen ting jeg ser fram til, ingen ting å glede meg til. Jeg ser for meg en framtid i utdanning og arbeidslivet videre som en som blir ekskludert. Det er nesten som at jeg ikke gidder det her mer. Det er så kjipt og jævlig å føle seg som ett null hele tiden. For hver dag som går blir det vanskeliger og vanskeliger å være glad.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, gutt 17!

Dette høres vondt ut, og det virker som du er veldig fortvilet og bærer på alt alene. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men det kan det! Det finnes håp!

Først vil jeg si at du ikke er et null! Du er mer enn god nok som du er! Vennskap kan være litt vanskelig og komplisert noen ganger, og noen ganger oppstår også misforståelser fordi man tenker og tolker ting ulikt. Kanskje du kan snakke med vennene dine om hvordan du føler deg? Uttrykk at du gjerne ønsker å henge, og at du av og til føler deg utenfor. Kanskje det hele bygger på en misforståelse, at de bare ikke har tenkt seg godt nok om, eller tenkt at du ikke har lyst eller er opptatt? Dersom du etter samtalen fortsatt føler at du behandles dårlig, bør du se etter nye venner.

Du sier at du hele tiden går med et smil, selv om du føler deg dø innvendig. Når du skjuler hvordan du har det, vil ikke de rundt få muligheten til å forstå deg, eller gi deg støtten du trenger. Det er ikke alltid så lett å dele vonde ting med andre. Men ofte er det en lettelse når noen vet hvordan du har det. Prøv derfor å vise mer hvordan du egentlig har det, i hvertfall til noen personer.

Vit at du kan kontakte helsesykepleier på skolen, samt helsestasjon for ungdom der du bor, dersom du ønsker å snakke med noen.

Jeg heier på deg!

Hilsen psykologen

Besvart: 22.4.2020

Oppdatert: 22.4.2020