Hvordan skal jeg fortelle om selvskadingen til foreldrene mine?

Kjære jente 16 år

Så bra at du har sluttet å selvskade! Du har gjort en kjempejobb og du bør være stolt av deg selv! Jeg håper du har det bedre nå, og at du vet at dersom du får det vanskelig igjen så har du mulighet til å prate med noen om det. Jeg minner deg på at helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom er tilgjengelige for deg og kan tilby støttesamtaler over tid. 

Det vil nok være lurt å fortelle til foreldrene dine om at du har strevd en god del og har prøvd selvskading som en metode på å takle det som gjorde så vondt. Hvis jeg forstår deg rett, så vil du snakke om selvskadingen - men du vet ikke helt hvordan og vil ha noen tips og råd på veien. La meg forsøke å hjelpe deg litt på vei.

Først og fremst, så er det veldig bra at du vil være åpen og fortelle. Det kan hjelpe deg nå og i fortsettelsen. Ved å fortelle om selvskadingen, så er det også en forpliktelse i at du ikke vil bruke selvskading som en metode lenger, men heller ønsker støtte, trygghet og hjelp når du får det vanskelig. For det er jo ekstra viktig nå og fremover, slik at du ikke tyr til selvskading igjen dersom du får det veldig vanskelig og har bruk for en rask løsning. Dette vet du nok, men jeg nevner det likevel; Selvskading er ingen god løsning, og det hjelper ikke på sikt og skaper i tillegg plagsomme arr som ikke forsvinner. Husk på det dersom trangen melder seg igjen.

Når du snakker med foreldrene dine, så bør du være tydelig på at du helst ikke vil snakke mye om dette, men at du gjerne vil fortelle dem det siden de vil se arrene som du har på armene. Dere kan lage en avtale om å snakke sammen i eksempelvis en halvtime, og at etter det så er det greit for en liten stund. 

Når du forteller om selvskadingen, så kan det være at foreldrene dine blir bekymret og dermed få en del sterke følelser. Det er viktig å huske på at det er naturlig og det er ikke uvanlig at foreldrene dine nå kan bli litt ekstra på for å hjelpe og beskytte deg. La de få lov til å være foreldre og passe litt ekstra på nå. Kanskje du trenger det, vet du.

Forhåpentlig så kan du og foreldrene dine få til fine samtaler om hvordan du har det og hva du trenger for å få det bedre med deg selv. Jeg håper de kan lytte til deg og følge ditt ønske om at du vil fortelle, men at du kan få styre hvor åpen du vil være og hvor mye du vil snakke om dette. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen