tørr ikke fortelle alt til BUP, skammer meg..

Hei

Det er tøffe tanker og følelser du strever med nå, og det virker som du er veldig fortvilet og at du bærer på mye helt alene. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men vit at det finnes håp! 

Du sier at det er mye du ikke forteller behandleren din fordi du skammer deg. Det viktigste for psykologen er at du skal få det bedre, og han eller hun trenger å bli kjent med hvordan du egentlig har det for å kunne hjelpe. Psykologer er avhengige av at vi tør å fortelle dem hva man tenker, føler, har opplevd og er opptatt av. Det er forståelig at du vegrer deg for å fortelle alt, med det er viktig at du gjør det. Uansett hva du tenker eller føler er det helt i orden, og ikke noe du behøver å skamme deg over. Ofte vil man føler en lettelse når man først har fått delt det. Du beskriver veldig godt hvordan du har det i denne meldingen til oss i ung, så kanskje det kan være lettere for deg å vise den til behandleren din, fremfor å si det? 

Vit at det finnes god hjelp, selv om ting nå føles håpløst og fortvilende. Snakk med behandleren din! Husk at vonde tanker og følelser IKKE varer evig! 

Jeg håper du vil stå på videre og ha tro på deg selv. Jeg heier på deg! 

Hilsen psykologen