Jeg er ufattelig lei livet, vil forsvinne.

Hei, jente 17! 

Nå har du det vondt, og det er forståelig at du er lei. Først vil jeg si at det finnes håp! Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men det kan det. Når du har klart å stå i alt dette over tid, tenker jeg også at du har mye styrke i deg. 

Det er synd å høre at du ikke føler at folk forstår hvordan du har det. Det er tungt å snakke med noen om vonde tanker og følelser, og kanskje spesielt hvis man ikke synes det er til hjelp. Siden du strever mye nå, håper jeg du likevel kan forsøke å fortell om det igjen. 

Del hvor vondt du har det nå med behandleren din, og andre voksne som står deg nær. Dersom det er vanskelig å si, kanskje du kan vise hva du har skrevet til oss? Nå trenger du støtte og omsorg, og det finnes folk der ute som kan gi deg dette. 

Husk at du alltid kan ringe til Alarmtelefon for barn og unge 116 111 som nå har døgnåpent. Her kan du snakke med trygge voksne om situasjonen du er i og hvordan du har det. Hvis du har planer om å ta livet ditt, vær så snill å lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre. 

Husk at vonde tanker og følelser IKKE varer evig! Det er viktig at du snakker med noen voksne som kan hjelpe deg. Jeg håper du står på videre, og har troen på deg selv. 

Jeg heier på deg, og sender deg varme klemmer

Hilsen psykologen