Jeg går til skolepsykologen, trenger mer. Redd for å få avslag hos BUP

Jente, 14

Jeg går til skole psykolog nå, men det funker ikke helt fordi jeg bare har time annenhver uke og jeg trenger mer hjelp. Jeg tror faktisk at jeg kommer til å ta livet mitt hvis ikke dette her blir bedre. Jeg har lyst å spørre om henvisning til bup, men er veldig redd for å få avslag. Vi mistenker at jeg har depresjon, etter mange kartleggingtester med skole psykologen. Og jeg sliter etter en lang oppvekst med fysisk og psykisk vold. Jeg er veldig redd hele tiden, skvetter av alt og blir redd for brå bevegelser og høye lyder etter volden. Jeg har gått masse ned i vekt fordi jeg har spist så lite. Og jeg skader meg selv flere ganger i uken, har skrevet selvmordsbrev osv. Men det er jo mange som har det jævlig og det er lite sannsynlig at jeg er syk nok til å få gå til bup og innleggelse etter en stund hvis ting ikke blir bedre. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg får avslag. Det blir bare som om noen skulle fortelle meg at jeg er lat eller ikke syk nok igjen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som du har det tøft nå, og da er det fint at du ønsker mer hjelp!
Jeg synes du skal fortelle skolepsykologen din om disse tankene, han eller hun kan også hjelpe deg med henvisning til BUP. Det finnes hjelp for det du strever med nå!

Det er forståelig at du er redd for avslag, særlig når du kjenner at du trenger mer hjelp. Jeg kan dessverre ikke garantere at du får tilbud der, men ut i fra det du beskriver synes jeg det er viktig at du søker. Du virker å ha det veldig vondt, og at dette påvirker deg i stor grad i hverdagen.

Når du strever med selvskading og har tanker om at livet ikke er verdt å leve, er det viktig å snakke med en voksen om det. Hvis du har planer om å ta livet ditt, vær så snill å lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre.

Husk at du alltid kan ringe til Alarmtelefon for barn og unge 116 111 som nå har døgnåpent. Her kan du snakke med trygge voksne om situasjonen du er i og hvordan du har det.

Jeg håper dette var til hjelp, og at du vil snakke med psykologen din om dette. Det er først når noen vet akkurat hvor vondt du har det at du har best sjanse for å bli forstått og tilbudt rett hjelp.

Jeg håper du tar vare på deg selv.

Jeg heier på deg, og sender deg en varm klem!

Hilsen psykologen

Besvart: 2.4.2020

Oppdatert: 2.4.2020