jeg har det veldig vanskelig, redd for å fortelle det til foreldre..

Hei

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har det vanskelig nå, og det virker du som bærer på alt helt alene. Kanskje kjennes ting håpløst og det er vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Vit at det finnes håp, og du kan få det bra! Når du har klart å stå i alt dette over tid, tenker jeg også at du har mye styrke i deg. 

Mange kan kjenne seg igjen i å være redd for å fortelle om egne vansker og behov, særlig hvis foreldre har det vanskelig selv. Vit at foreldre ofte er veldig opptatt av at barna skal ha det bra, og vil gjerne vite om det dersom noe er vanskelig. Når du nå har det så vanskelig, og kjenner på både selvmordstanker og driver med selvskading, er det viktig at du ber om hjelp. Å ta vare på, og hjelpe seg selv er også en måte å ta vare på foreldre på. Og du fortjener å ha det bra! 

Jeg håper derfor du kontakter helsestasjon for ungdom eller fastlegen din, de kan også henvise deg til BUP hvis det tenkes best. Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111. 

Vit at selvmordstanker i seg selv er ufarlig, tanker har ingen makt i seg selv, men de signaliserer ofte på at man ikke har det bra. Dersom du føler at det er vanskelig å ikke følge tanken om å avslutte livet ditt, lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre.

Husk at vonde tanker og følelser IKKE varer evig! Slik du har det nå vil ikke vare for alltid og du kommer til å få det bedre. Det er viktig at du snakker med noen voksne som kan hjelpe deg. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg håper du vil stå på videre <3 

Varme klemmer fra meg <3

Hilsen psykologen