jeg hater livet mitt... vet ikke hvor mye mer jeg orker..

Hei, jente 14! 

Nå har du det vondt og vanskelig, og kanskje er du både lei og motløs. Først vil jeg si at det finnes håp! Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men det kan det!

Du skriver at du ikke stoler på noen, og at det derfor er vanskelig å snakke med noen om hvordan du har det. Vit at det finnes mange som vil hjelpe deg, dersom du slipper de til. Snakk med læreren din, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor. Fastlegen din kan også henvise deg til BUP. Hele døgnet kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111.

Vit at selvmordstanker i seg selv er ufarlig, tanker har ingen makt i seg selv, men de signaliserer ofte på at man ikke har det bra. Dersom du føler at det er vanskelig å ikke følge tanken om å ta livet sitt, vær så snill å lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre.

Vit at du er en verdifull person, som har mange fine egenskaper - selv om du kanskje ikke føler det nå. Tankene våre gjenspeiler ikke alltid virkeligheten! 

Det finnes god hjelp for det du strever med nå, og jeg håper du klarer å oppsøke hjelp. Jo før jo bedre! 

Ta vare på deg selv <3 Sender deg en klem! 

Hilsen psykologen