Spørsmål og svar

Hvordan kan jeg få hjelp?

Jente, 13

Jeg tror jeg er deprimert men på grunn av COVID19 får jeg ikke snakket med helsesøsteren på skolen min, eller jeg vil ikke snakke med henne over chatt eller video det blir ikke det samme. Og jeg vil ikke snakke med foreldrene mine fordi mamma har sagt at det går an å gjøre seg selv deprimert i disse tider men jeg har hatt disse følelsene lenge nå og tankene blir noen ganger veldig dype å mørke. Jeg har ikke et godt forhold med faren min han og mamma ble skilt da jeg var 7måneder og jeg er glad for det. Stefaren min har jeg et veldig godt forhold med og mamma. Men jeg føler alltid at jeg skuffer dem. Jeg flyttet til Norge da jeg var 6 og Jeg er veldig u fornøyd med hvordan jeg ser ut Jeg har gått i gjennom mye mer men som jeg ikke vil skrive her. Jeg tok en depresjons test på nettet og fikk 23 av 27 og i beskrivelsen sto det at jeg burde søke om hjelp. Hva kan/skal jeg gjøre

Svar

Hei jente 13 år

Takk for at du forteller til oss om alle følelser og tanker du bærer på helt alene! Jeg forstår at du gjerne vil snakke med noen- det støtter jeg deg i!

Det er ikke uvanlig at man kan få det verre i den situasjonen vi er i nå. Det er fordi vi er mer overlatt til oss selv og tankene får mer plass. 

Jeg vil si at selv om du har tatt en test så trenger ikke den være helt riktig. Det er viktig at slike tester gjøres sammen med helsepersonell. Dette fordi man ofte kan kjenne seg igjen i mye og det trenger ikke nødvendigvis bety at man er syk. Det er graden av symptomet som avgjør om vi har en depresjon og dette kan være godt å finne ut av sammen med noen.

Jeg syns det er så fint at du kan snakke med moren din. Samtidig så hører jeg noe  i deg ikke vil snakke med henne fordi du er redd for å skuffe. Men kjære deg - det tror jeg ikke du skal være redd for!

Foreldre vil gjerne hjelpe barnet sitt. Men det er ikke alltid foreldre helt klarer å forstå hvordan du har det inni deg. Da må man si det. Jeg syns du skal si det du sier til oss. Det å si at du ikke har kjemi med faren din kan være godt å snakke med noen om. Det er helt ok å si det og å føle det! Det trenger ikke bety at det er noe galt med deg!

Videre bærer du på mange vonde følelser knyttet til hvem du er. Hvis det kan være en trøst så er ikke det unormalt at man kan kjenne ekstra på dette når man er i puberteten. Puberteten handler om å bli kjent med seg selv og finne sin identitet. Vi sammenligner oss mer med andre og kan være mer usikker på hvem vi er.

Det å snakke med noen kan hjelpe oss til å sortere i tanker og følelser og vi kan  på denne måten se oss selv på en ny måte. Det hjelper å prate med noen!

Jeg forstår at du syns det er vanskelig å snakke med noen over telefon. Nå er det en tid hvor mange ting er annerledes. Men det er fortsatt mulig å få hjelp. Mange steder åpner mer opp slik at man kan få hjelp. Noen steder er det mulig å møte helsesykepleier å kanskje gå en tur. Jeg vet ikke hvordan dette er på din skole -men kanskje du kan spørre?

Det kommer til å bli bedre!

Mitt beste råd til deg er å snakke med moren din og kanskje stefaren din dersom du syns det kan være fint. Det å ha noen rundt deg som kan trøste deg og støtte deg når du har det vondt kan hjelpe deg slik at du ikke føler deg så alene!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

Håper du får det  bedre snart!

God klem til deg!

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 1.5.2020

Oppdatert: 1.5.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål