Vennen min har anoreksi, hva kan jeg snakke om sammen henne?

Hei

Du beskriver dilemma som mange kan kjenne seg igjen i når de har venner med spiseforstyrrelser. Venninnen din er heldig som har deg og som er så opptatt av å hjelpe henne. 

Egentlig kan man ikke gjøre noe feil når man snakker med noen som har spiseforstyrrelser. Det aller viktigste er at du er deg selv og prøver å gjøre det du gjorde før da venninnen din ikke var syk.

Å ikke kommentere på kropp og utseende er noe vi alle kan øve på. Du kan for eksempel si: Nå ble jeg veldig glad for å se deg/ så fint å se deg i dag, isteden for så fin du er i dag. Noen vil kanskje synes det er vanskelig om du sier: Nå har du blitt veldig tynn, eller nå ser du friskere ut. Du kan kanskje si: Har du fått deg ny genser? Den var fin, eller den kler deg.

Vi i vesten er vant til å kommentere på hverandres utseende. Dette ser man både i sosiale medier og på film/serier. Dette kan oppleves triggende for mange så vi trenger alle å øve oss på å kommentere på andre ting enn for eksempel tynnhet. Vi bør øve oss på å se etter de indre verdiene til en person fremfor utseende. 

Når det gjelder kommentarer på mat så er det ingen regler for hva vi kan si og ikke si. Det er kanskje lurt å ikke kommentere på næringsmengde. For eksempel: Det er mye kalorier i den type mat. Det er bedre å si at det der så skikkelig digg ut. 

Mange blir bekymret for å trigge den som er syk og gjøre ting verre. Derfor begynner man å ta hensyn som man egentlig ikke trenger å ta. Hør med venninnen din om hva som kan hjelpe henne slik at du ikke trigger spiseforstyrrelsen. Kanskje er det noe du kan gjøre eller si som kan hjelpe henne. 

Det kan også være fint å si til venninnen din at du synes det er vanskelig med hva du skal si og ikke si og at du er redd det vil bli feil. Det kan oppleves støttende og hun kan si til deg hva som kan være vanskelig for henne.

Her kan du lese mer om det å være venn med en med spiseforstyrrelse: ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). 

Om du trenger å snakke med noen anbefaler jeg deg å snakke med helsesykepleier slik at du kan ha noen å snakke med og støtte deg til. 

Jeg legger også ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier