Jeg vil ikke ha behandling for spiseforstyrrelse.

Hei

Det er leit å høre at du har så negative tanker om deg selv og at du har sluttet å spise nok mat. 

Når du har fått en så alvorlig diagnose som en spiseforstyrrelse, er det veldig viktig at du tar i mot hjelp. Når de rundt deg blir så bekymret for deg betyr det at det er fare på ferde. En slik sykdom som spiseforstyrrelse forstyrrer tanker hos ungdommen, slik at man begynner å tenke mer og mer negativt om seg selv og blir mer stresset i forbindelse med matinntaket. 

Du spiser alt for lite mat. Du trenger i hvert fall dobbelt så mye mat og enda mer om du er noe i aktivitet. En ungdom trenger mye energi. Selv om man er helt i ro trenger man energi til alle prosesser kroppen jobber med utenom aktiviteter. Den skal holde deg 37 grader varm (den er nesten som en varmeovn som trenger brensel), den skal bygge ferdig skjelettet ditt, slik at du ikke brekker ben og armer så lett. Tarmtottene i tarmen skal fornyes ofte og det trenger den næring til. Hjertet ditt skal banke mange ganger i minuttet og hjernen trenger en hel desiliter sukker hver dag.

De fleste buper i landet har erfaring med å møte ungdommer med spiseforstyrrelse. De har som oftest mest erfaring siden de fleste ungdommer med denne sykdommen går til bup. Noen private møter også mange ungdommer med spiseforstyrrelse. Den anbefalte behandlingen er familiebehandling. Det betyr at hele familien går i behandling. Det er ganske vanlig at ungdommen ikke snakker så mye til å begynne med, siden ungdommen ofte ikke ønsker hjelp på begynnelsen. Ofte ender dette seg, siden ungdommen ofte har noen ting de ønsker hjelp med, for eksempel strevsomme tanker og et fokus på mat som blir for krevende.

Jeg anbefaler på det sterkeste å ta i mot hjelp siden det er en alvorlig sykdom.

Jeg legger ved artikler som kan være verdt å lese.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut