Jeg stammer og jeg er så lei av det....

Gutt, 16

Hei, Er en gutt på 16 år som stammer. Jeg vet ikke om man kan kalle meg en "severe" stammer, men det plager meg hver eneste dag. Jeg stammer nesten på hver setning jeg sier, i form av både forlengelser, blokker (som jeg kanskje har mest av) og s-s-s-. Det drar meg så ekstremt langt ned. Når jeg snakker med folk jeg snakker til daglig mye med, så bryr jeg meg ikke så mye. Det jævligste er stresset på skolen og å møte nye mennesker. Jeg har snakket med lærerne mine, har vært hos logoped flere ganger, og de vet at jeg stammer - men ikke vikarene. Folk forstår liksom ikke hva jeg stresser med. Det er ikke oppgavene på skolen, det er ikke at det er vanskelig. Det er det konstante stresset at jeg ikke vet når vi får neste muntlig oppgave, det er det konstante stresset å ikke vite om vi får vikar, for da må jeg si navnet mitt. Det sliter jeg til det grader meg. Nå som skolene åpner etter corona, så vil jeg alltid være stresset. Jeg er så lei av det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 16 år

Takk for at du kan fortelle til oss hvor stresset du blir av ukjente og nye situasjoner og at dette gjør at du stammer. Det er ikke din skyld at du stammer og kanskje det har en sammenheng med stress?

Noen situasjoner er mer krevende for oss og det og ikke vite hvordan dagen skal være og om det er vikar eller ikke setter i gang en indre reaksjon hos deg hvor du blir redd og uttrygg. Hva om du forsøker å ikke bli så stresset?

Forsøk og holde roen og puste rolig. Se for deg hvordan du skal si navnet ditt. Det er ikke farlig om du stammer - du er ikke alene om det. Det er heller ikke din skyld.

Mitt beste råd til deg er å snakke med helsesykepleier og snakke om det å bli stresset i visse situasjoner. Du blir ikke så stresset av de du er trygge på og det å videreføre den tryggheten til nye situasjoner kan gjøre at du slipper å bekymre deg så mye for det som du ikke kan kontrollere.

Det er ikke lett - men det er ikke umulig heller. Det å ha noen som kan støtte deg og gi deg råd kan vær til stor hjelp.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 12.5.2020

Oppdatert: 12.5.2020