Skulle ønske mamma ga meg mer oppmerksomhet. Jente 15.

Hei

Jeg forstår godt at du ønsker deg en trygg og voksen mamma som ser deg og viser deg omsorg. Jeg syns du skriver nyansert og godt om hva du savner og hva du har behov for. Jeg skulle ønske moren din forstod at du trenger henne fortsatt, selv om du begynner å bli voksen. 

Mange foreldre skjønner nok ikke hvor viktige de fortsatt er i sine ungdommers liv, fordi ungdommer kanskje ikke gir uttrykk for det de trenger på samme måte som de gjorde da de var yngre. Ungdommer trekker seg mer vekk, f.eks inn på rommet. Og de er mer ute blant venner. Og ungdommer flest er mindre interessert i å dele tanker og følelser med foreldrene sine enn da de var yngre og trengte mer råd og "guiding". Så foreldre skjønner ikke alltid at ungdommen egentlig ønsker kontakt. Foreldre kan være redde for å tråkke over ungdommens grenser, bli for invaderende eller masete. Så istedenfor å invitere til samvær lar foreldre være å bry seg så mye med ungdommene sine. Slik du forteller om, at din mamma sjelden spør deg om ting eller aldri kommer inn på rommet ditt. Det kan hende hun tenker at du ikke vil at hun skal komme inn? Men da øker jo bare avstanden mellom dere til slutt. Det høres ut som noe slikt har skjedd mellom deg og mamma.  

De fleste foreldre vil nok egentlig gjerne være der for barna sine, men de glemmer seg, eller skjønner ikke hvordan de skal gjøre det. Eller de har det ikke bra selv og klarer dermed ikke ta like godt vare på barna sine, som de de burde. Det høres jo litt sånn ut for moren din, som får behov for å dele sine problemer med deg, og som i tillegg virker mye sliten og dermed sur på deg mer enn det som er greit. Moren din trenger å diskutere sine problemer med en venn eller et annet voksent familiemedlem fremfor å diskutere det med deg. 

Vet moren din at du savner kontakt med henne på den måten du beskriver her? Kunne du tenke deg å si det til henne? Det er viktig at du fokuserer på det du vil ha mer av, fremfor det du ikke er fornøyd med. Så istedenfor å klage på henne ved å f.eks si "du blir jo bare sur hvis jeg spør deg om jeg skal hjelpe deg" så kan du si hva du trenger mer av. F.eks: "jeg savner kontakt med deg for jeg liker å være med deg. Jeg skulle ønske at du spurte meg oftere hvordan jeg har det. Du kan godt komme inn på rommet mitt innimellom og spørre om jeg vil ta en prat". Du må selvsagt finne ord som passer for deg, men jeg håper du forstår poenget mitt. Si hva du vil, fremfor hva du ikke vil. Det pleier å funke!

Et annet tips er at du kommer med konkrete forslag til ting dere kan gjøre utenfor husarbeidet og hverdagen. Å gjøre noe aktivt sammen skaper ofte god kontakt. Hva liker dere? Lage mat sammen? Kjøre en tur og kjøpe is? Spille spill? Gjøre noe aktivt utendørs? Kanskje et slikt initiativ vil "vekke" moren din litt opp så hun skjønner at du ønsker å ha henne tilstede i livet ditt.

En lur ting kan også være at du tar initiativ til å prate litt med moren din om hva slags forhold hun hadde til sine foreldre da hun var ungdom. Hva var viktig for henne og hva satt hun pris på. Det kan hende hun syns det er gøy å fortelle. Og da husker hun litt mer av hvordan det var å være ung, og det kan hjelpe henne med å forstå deg litt bedre. Det er viktig at moren din erkjenner at hun er den voksne, og den som skal være der for deg som en trygg person. Du har rett - du er barnet, ikke hun.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Du finner flere tips i artiklene jeg har lagt ved under, både i forhold til hvordan du kan snakke med moren din, og hvor du kan ta kontakt om ting ikke blir bedre. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten