Jeg føler meg veldig ensom, har gitt opp med å si noe.

Hei jente 16 år

Det er vondt å oppleve at andre ikke bryr seg og inkluderer deg. Vi mennesker trenger å bli sett og anerkjent for den personen vi er. Hvis vi ikke blir det kan vi føle oss ensomme og ubetydelige.

Det at ingen spør deg om ting eller hører etter når du prøver å si noe oppleves nok som ekstra sårt og vanskelig. Samtidig er det fint at du skriver om det her da det første steget for å komme ut av ensomheten er å søke råd og hjelp slik du nå gjør.  

Når vi er lei oss eller triste er vi mer sårbare enn ellers. Det kan for eksempel bety at vi er mer mistenksomme, eller blir mindre i stand til å legge merke til om noen viser interesse - faktisk kan det bli slik at vi ikke ser at andre prøver å bry seg. 

Det er mange ungdommer som føler seg ensomme i perioder. Du forteller at du har vært det helt siden barndommen - det er lenge! Og enda mer viktig å prøve å bryte ut av ensomheten for at du skal føle deg mer inkludert og sett. Men jeg tenker du trenger hjelp å for å få det til. 

Du sier at du har forsøkt å snakke med voksne om det - det er synd at du ikke har følt at det var til hjelp for deg for det er nettopp det jeg vil foreslå at du gjør.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen - kanskje noen utenfor familien. Helsesykepleier kan være en god samtalepartner. Hun er vant til å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Ved å sette ord på det som er vanskelig og hvordan du har det kan det bli lettere å se hvordan du kan jobbe med deg selv for å få det bedre! Helsesykepleier kan høre på deg og gi deg veiledning og råd. Hun kan også hjelpe deg med henvisning til annen hjelp dersom det skulle være nødvendig.

Jeg ber deg om å ikke gi opp! Ta kontakt igjen med noen du kan snakke med- det vil nytte!

Jeg ønsker deg det beste!! 

Med vennlig hilsen helsesykepleier