Jeg sliter og føler meg ikke som før....

Hei jente 16 år

Takk for at du deler med oss hvordan du har det. Jeg forstår at du ikke har det bra og at du har hatt det slik lenge.

Det er ikke uvanlig at man ikke deler sine tanker og følelser sammen med familie og venner. Man kanskje smiler og later som at alt er bra - noe som igjen gjør at de rundt oss tror vi har det bra. Da spør de kanskje ikke heller hvordan vi egentlig har det.

Det å gå med tankene sine helt alene kan gjøre at de vokser og tilslutt får de så får de så mye plass at det går utover vår hverdag.

Mitt beste råd til deg er å snakke med helsesykepleier. Det å snakke om hvordan du har det kan hjelpe deg til å forstå hva som er vanskelig - da blir det også lettere og gjøre noe med det.

Det er helt ok å kjenne på forventningspress og at man blir sliten av det. Derfor kan det være bra å snakke om det slik at du slipper og måtte gå ut av timen fordi du gråter og kjenner på utilstrekkelighet.

Man er jo også ekstra sårbar i ungdomstiden og mange får tanker om at man føler seg annerledes enn de andre eller at man ikke blir likt. Dette er tanker og de trenger ikke fortelle sannheten. Men det er fort å tro på det tankene forteller oss.

Jeg vil også råde deg til å fortelle foreldrene dine at du strever for tiden. De forstår ofte mer enn vi tror og  det er godt å slippe og late som alt er bra. Det å få støtte og trøst når vi har det tungt kan gjøre at vi føler oss mindre alene og ensomme.

Selvfølelsen kan variere for mange og noen dager kan den være bra og vi føler oss vell mens andre dager kan vi føle oss helt elendig og alt er vondt. Dette er tema du kan snakke med helsesykepleier om.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier