Spørsmål og svar

Jeg ser mye større ut enn det vekten viser. Hva kan være grunnen?

Jente, 15

Hei, jeg er en jente på 15 år 165 cm og veier 49 kg.. Hvordan stemmer det? Jeg ser mye større ut. Vet at man kan bli «blind» på seg slev i speilet, men jeg vet at det ikke ser ut som at jeg er 49 kg. Hva kan være grunnen?

Svar

Kjære jente 15 år

Vekten du oppgir er lav og er i følge BMI (body mass indeks, som er en målemetode for å gi en indikasjon på undervekt, normalvekt, overvekt eller sykelig overvekt) på området for undervekt. Det er alvorlig og bekymringsfullt, spesielt siden du er i ungdomsalder og har flere utviklingstrinn som du skal inn i og trenger all den næringen som regelmessig spising gir til hjerne og kropp, men også fordi en generelt sett i ungdomstiden er i høyrisiko for å utvikle spiseforstyrrelser. 

Ved undervekt (enten der det har skjedd et dropp i vekt over kort tid eller der vekten har gått ned og stått lavt over en lengre periode) er det ikke uvanlig å få rare tanker om å være større, føle seg oppblåst eller tykk på visse områder. Mange utvikler det som kalles hyperfokus på et eller flere kroppsområder, der en har konsentrert oppmerksomhet på eksempelvis lår eller mage. Ved hyperfokus kan disse områdene kjennes større og noen ganger også annerledes og fremmed og mange rapporterer at de føler seg store og får ikke vekt og den kroppen de ser i speilet til å stemme overens.

Dersom undervekten varer over tid, så løper en risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse og står i fare for å gå ytterligere ned i vekt. Det er veldig alvorlig. 

Jeg tenker det er viktig at du oppsøker litt hjelp nå og får undersøkt vekt, spise- og tankemønster. Sammen med en hjelper, så kan du få god veiledning på hva du må og bør gjøre nå for at du ikke skal bli alvorlig syk.

Du bør gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De vil tilby støttesamtaler over tid og hjelpe til med å kartlegge tilstanden din og vurdere om du trenger mer spesialiser hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. De må vite noe om hvordan du har det, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 22.5.2020

Oppdatert: 22.5.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål