Jeg har et veldig dårlig forhold til mat
Jente, 13
Hei jeg er en jente på 13 som har et veldig dårlig forhold til mat, jeg spiser kanskje rundt 200-400 kcal om dagen, når jeg «overspiser» er det rundt 1500 kcal om dagen, da føler jeg meg utrolig slem og jeg prøver å få meg selv til å kaste opp. Jeg teller alle kaloriene mine og når jeg ikke gjør det blir jeg stressa, jeg er ikke overvekt eller undervekt så jeg vet ikke om det jeg gjør er farlig. Jeg hadde gjemt en vekt på rommet mitt men foreldrene mine tok den, de spurte ikke on det var noe Galt så jeg ble litt lei meg. Jeg føler meg ofte dårlig og jeg får lyst til å kutte meg, jeg har gjort deg et par ganger nå, og det føles bra når jeg gjør det. Jeg er redd for å si det til foreldrene, «vennene» mine på skolen, jeg er aldri med venner og jeg bare isolerer meg helt. Jeg har bare sagt det til en venn men hun bor langt unna meg, og hun forstår meg, hun har søkt på min ungdomsskole men hun har ikke kommet inn endå. Jeg kommer ikke til å ha noen venner på ungdomsskolen. please hjelp!
Svar
Hei
Dette hørtes ikke bra ut. Du spiser alt for lite og det du skriver er bekymringsfult. Du spiser ekstremt lite og du kan utvikle en alvorlig spiseforstyrrelse hvis du lar dette fortsette.
Jeg tenker at det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv, og mange av disse utvikler en spiseforstyrrelse som er en alvorlig psykisk lidelse!
Prøv å fokuser på det du er fornøyd og at du ikke går ned i vekt. Du er i vekst og da trenger kroppen din næring. Det er viktigere at du får i deg de næringstoffene du trenger slik at du har energi til både trening, fritid og skole.
Du skriver at du også har begynt å skade deg selv. Selvskading kan være et forsøk på å takle indre smerte, men så opplever de fleste at selvskadingen blir et ekstra problem. For å klare å stoppe både med å sulte deg og slutte å skade deg kan det være lurt å få satt ord på vanskene sammen med en person som man stoler på. Da er det mange som merker at trangen til å skade seg selv slipper litt taket.
Jeg vet ikke om du kunne ha snakket med en du kjenner? En av foreldrene dine, hvis du har godt forhold til dem? Da kan de støtte deg nå som du trenger det. Hvis du ikke vil snakke med noen hjemme kan du gå til en lærer du liker eller helsesykepleier på skolen. Dersom du snakker med helsepersonell så er de vant til å lytte og hjelpe, og de har taushetsplikt.
Jeg tenker at du ikke skal være redd for at voksne ikke skal forstå deg. De fleste foreldre vil barna sine det aller beste, og hvis du forteller hvordan du har det vil nok foreldrene dine ønske å hjelpe deg. Det samme gjelder helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som sliter og føler seg ensom. Husk at du ikke er alene. Det er nok mange som ønsker å hjelpe deg hvis du forteller hvordan du har det.
Mange gruer seg til å starte på ungdomskolen. Ikke ta sorgene på forskudd. Du vil nok få venner på skolen. Det gjør de aller fleste.
Jeg ønsker deg lykke til! Ta godt vare på deg selv. Håper du finner en som er god å snakke med, og som skjønner deg.
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 31.5.2020
Oppdatert: 31.5.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


