Storebroren min plager meg - hvordan skal jeg holde ut?

Hei jente 15 år.

Det første jeg tenker er at det er slitsomt med oppussing, og det er ekstra slitsomt for mange for tiden, for nå har Coronasituasjonen vart ganske lenge. Så det er ikke noe rart du er lei og sint. Mange er enda mer leie og sinte enn vanlig for tiden, fordi vi må gå igjennom mange situasjoner vi ikke er vant til.

Broren din er 23 år gammel, og dermed ung-voksen og myndig. Når du skriver at han har kommet hjem igjen, så høres det ut som om han har bodd et annet sted en stund. For unge-voksne som må flytte hjem igjen, etter å ha vært ute av familiehjemmet, så skjer det noen ganger at de nesten blir som de ungdommene de var før de flyttet. Det er akkurat som om de har glemt at de egentlig er voksne.

Hvordan var forholdet mellom dere da han bodde hjemme? Var det erting, krangling og plaging også da? Og hvordan taklet du det den gangen? Kanskje du kan finne igjen noen gamle teknikker du hadde fra den gangen?

Broren din fortsetter å plage deg selv om du ber ham stoppe. Noen søsken synes av en eller annen grunn at det er veldig morsomt å få søsknene sine til å bli sinte. Kanskje de synes det er gøy for da kan de ha kontroll på situasjonen og følge en gammel vane?

Det du kan gjøre, er å bryte de kranglevanene han eller dere har. Det er nesten umulig å be andre om å forandre seg, men du kan klare å forandre situasjonen hvis du vil. Neste gang han plager deg, så synes jeg du bare skal gå ut av rommet og lukke døren.

Da blir det kanskje ikke like morsomt for broren din å plage deg etterhvert, for han får ikke den reaksjonen fra deg som han er vant til.

Noen sier at den beste måten å "ta igjen" på noen, det er å fortsette å leve et vanlig og rolig liv. Så hvis du forlater rommet med en gang det begynner å nærme seg plaging, så vil kanskje plagingen slutte raskere? Prøv det.

Det høres slitsomt og leit ut at du kjenner deg så mye sint. Men det som er fint med det du skriver, er at du ikke er langsint og du vet hva som er grunnen til at du er sint. Mange ungdommer forteller at de kjenner på et sinne uten egentlig å forstå hvor det kommer fra. Men du klarer å beskrive det og forstå deg selv, og du vet at dette er et annerledes sinne enn du har kjent før. 

Når du forstår deg selv, kan det være lettere å forklare til han du driver på med, at sinnet ditt ikke har med han å gjøre. Du kan forklare sinnet både med oppussing, corona og forholdet til broren din. Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til at sinnet ditt skal gå utover han. Mitt forslag er at du teller til ti inni deg neste gang du vet at det er feil av deg å bli sint.

Det fungerer litt på samme måte som å gå ut av rommet. Du gir deg selv og følelsene dine en pause og en mulighet til å roe deg ned og puste. Si i fra på forhånd slik at han du driver på med vet hvorfor du gjør det du gjør.

Du kan også gå med en liten lapp i lommen som du kan tenke på når du kjenner du begynner å bli sint. Skriv noe positivt til deg selv på den lappen. Kanskje det kan stå: "Slapp av - dette går over - hold ut!" på lappen?

Du skriver ikke noe om hva resten av familien din mener om plagingen til broren din. Hadde det vært en ide å forklare for dem at du ikke tror du kan klare to uker til med å dele rom med ham? 

Og har du i såfall da et annet forslag på hvor du kan sove? Kan du for eksempel sove i stuen,  eller kan broren din sove i stuen? Eller kan en av dere kanskje sove noen netter borte hos venner eller annen familie? Mange vil forstå at man trenger litt avstand når man bor "oppå" hverandre under en oppussing.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg, både om krangling, sinne og det at det kan være fint å snakke med noen om det som er plagsomt. Jeg håper du kan finne noen råd du synes er nyttige enten i det jeg har skrevet eller i artiklene.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.