Jeg mister meg selv. INGEN som strekker ut en hånd for å redde meg.

Hei jente 13 år. 

Du beskriver så godt med få setninger hvordan du har det. Det er tungt hvis en føler seg så alene som du beskriver. 

Det kan være vanskelig å se de som strever, de som føler at de mister seg selv og er så alene. 

Kan du snakke med noen om dette? Kan du snakke med dine foreldre/de foresatte? Hvis det er vanskelig, kan du vise de utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. 

Hvis det er vanskelig å snakke med de, kan du snakke med en tante, besteforeldre eller andre i slekten din? Benytt samme metode med utskrift/skjermbilde. 

Mens du venter på hjelp kan du også begynne å jobbe med hvordan du ser på deg selv, selvfølelsen din. Du er ikke ugress men en vakker blomst! 

Begynn å snakke deg selv opp! Begynn å se den fine jenta du er!

Det å finne ut hvem man er, hva man står for av verdier er en del av den følelsen man har om seg selv, selvfølelsen. Holdninger, verdier og meninger definere det indre selvet. 

Hvem er du? Hva vil du? Hva mener du om forskjellige ting? Hva gir deg glede?

Når man er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den man er vil det synes på utsiden. Når man møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet. Det er lett å like den som liker seg selv.

Snakk med en voksen så snart du kan!

Du kan også ringe hjelpetjenester.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no