Jeg føler så mye press på meg selv, tror jeg er deprimert.

Hei jente 18 år.

Klart at jeg skal svare deg, kjære deg. Jeg forstår at du har det vanskelig om du kjenner på disse følelsene som kommer og går litt og det er lett å mistenke at en er deprimert når en har det slik som du beskriver det.

Og om du i tillegg opplever et press med høye forventninger, forstår jeg at du blir både sliten og lei. Da er det naturlig at en blir både trist og motløs. Derfor er det bra at du skriver ned dine tanker, det er det god terpi i, så fortsett gjerne med det.  

Men livet går opp og ned og det er helt normalt at en i perioder kan kjenne at det er tungt og vanskelig. Det er ikke naturlig å være på topp hele tiden. Da er det viktig å lære seg selv å kjenne og vite hva en bør gjøre for å komme litt ut av et negativt spor, slik at en unngår å bli deprimert. 

Forsøk først og fremst å bli bevisst på de tingene du gjør som forsterker situasjonen og ta grep for å endre dette eller slutte med det. Eksempel på det, kan være å slutte å bruke tid og oppmerksomhet på tanker som gjør en trist og lei. I tillegg er det viktig å vite hva som er god hjelp, og gjøre mer av det. 

Jeg vil først og fremst anbefale deg å snakke med foreldrene dine. Foreldre kan være gode til å gi trøst og oppmuntring når livet føles urettferdig og vondt. Og sjekk ut om de virkelig har de store forventningene til deg som du tenker. Det er ikke alltid at slikt stemmer med virkeligheten. 

I tillegg anbefale jeg deg å ta en prat med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre. 

Vær sammen med gode venner og vær i aktivitet. Fysisk aktivitet gir overskudd og gode følelser. Kanskje du kan trene sammen med en venn, da er det sosialt i tillegg? 

Og sørg for å ha en god døgnrytme med faste måltider og god struktur på søvn. Og ros deg selv for de tingene du faktisk klarer å gjennomføre, i stede for å kritisere deg selv for det du ikke får gjort. Vær omsorgsfull og trøstende med deg selv, husk at du skal være din egen beste venn. Da må du behandle deg selv, slik du ville behandlet en venn.

Så ikke gå alene med tankene og følelsene dine. Det hjelper nemlig å snakke om det når en har det vondt. Ta kontakt og gjør gode valg for deg selv, det fortjener du.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no