Jeg trenger virkelig hjelp men vil ikke snakke med noen om dette

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Du forteller at du ikke ønsker å snakke med noen om dette men at du samtidig trenger hjelp. Jeg er enig i at det høres ut som at du trenger hjelp.

Det er ikke slik at man trenger noen "grunn" til å bli deprimert - det kan skje hvem som helst og det er ikke noe galt du har gjort dersom du nå har blitt deprimert. Det å lengte etter å ha en fysisk sykdom for å "få lov" til å være syk er nok noe som mange kan kjenne seg igjen i. Men vi som jobber med psykisk helse vet og tenker at det å ha det mentalt vanskelig (f.eks deprimert) kan være minst like vanskelig som det å ha en fysisk sykdom. Så dette handler kanskje mest om stigma og skam og at man gjerne må akseptere for seg selv at det er lov, klokt og vanlig å ta kontakt for hjelp når man har det psykisk/mentalt vanskelig også.

Du forteller at det er dyrt med legen. Det er riktig at det koster egenandel å gå til fastlegen. Men dersom du får henvisning videre til psykolog/BUP så vil dette være gratis for deg helt frem til du er 18 år. Det er også slik at du kan f.eks gå til Helsestasjon for ungdom også - enten for samtaler og råd der eller for henvisning videre. Det er gratis å gå der.

Jeg tenker at det høres ut som at du har kommet på et nivå nå der det er vanskelig å gjøre all jobben selv. Det blir derfor viktig å si fra til noen om hvordan du har det. Forstår godt at det er vanskelig å snakke med familie og de du er med hver dag på skolen og derfor blir det lurt å kontakte noen utenfor - altså fastlege eller Helsestasjon for ungdom i første omgang.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen