Er tett i nesa pga støv, klarer ikke rydde, redd for kreft. Hva gjør jeg?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres vanskelig ut å bekymre seg om litt forskjellig knyttet til støv og det å pakke ut. Jeg kan forsikre deg om at du ikke får kreft av å ikke pakke ut.

Det høres likevel viktig ut for deg å få kommet litt i orden på rommet ditt slik at du både kjenner på mestring knyttet til dette og også at du ikke trenger å bekymre deg så mye for sykdom (selv om det som sagt ikke er noe å bekymre seg for - men det er vondt å bekymre seg).

Det som kan være lurt når man har lite motivasjon og kjenner seg deprimert er å dele opp i små mål som er overkommelige. Dersom du har veldig mange kasser/poser med ting som du skal pakke ut kan det kjenne uoverkommelig. Da kan du bestemme deg for at du f.eks skal dele det opp i at du tar 10 plagg eller ting hver dag. Eller noe annet som passer bedre for deg. Du kan også bestemme deg for at du kun "får lov" til å pakke ut/rydde i 10 minutter og så er det ikke "lov" etterpå. Da kan noen f.eks ha nytte av å sette på alarm på mobilen som teller ned (10 minutter eller hvor lenge du bestemmer deg for) og så sette på noe musikk som er gøy/fin og så rydde så fort og mye du klarer på tiden. Når tiden er ute får du ikke gjøre mer. På dette viset så kan noen kjenne at de vet at det de skal gjøre har en klar grense og man slipper tankene/følelsene som kommer med det at man alltid kunne gjort mer eller alltid kunne holdt på lengre osv. Det er også slitsomt å kjenne på at man ikke klarer å komme i gang fordi man vet at alt kommer til å bli krevende og ta tid.

Det som også er lurt er å be om hjelp når man har det som du har det. Kanskje kan du snakke med foreldrene dine om at du trenger hjelp i rydde-/pakkearbeidet og at du trenger at de hjelper deg med å komme i orden på rommet. Det er lettere å jobbe sammen enn alene.

Jeg ønsker deg alt godt og håper det snart kommer i orden hos deg. Det kan være lurt at du snakker med helsesykepleier på skolen om dine bekymringer og om at du kjenner deg deprimert.

Med vennlig hilsen psykologen