Farfar er syk av kreft og kommer til å dø. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?

Jente, 16

Hei Farfar har hatt kreft i et halvt år, og i dag fikk vi vite at behandlingen ikke fungerer, og at han kommer til å dø om ca en måned. Jeg er så lei meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har bare lyst til å slå og sparke og løpe rundt og skrike og bite meg selv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si til farfaren min, for jeg er så glad i han. Han er som min andre far, og farmor og farfar bor i huset ved siden av meg, så jeg ser ham nesten hver dag. Jeg er ikke noe god til å snakke om følelser med andre, og vil bare være alene, samtidig som jeg vil være med farfar. Jeg gruer meg sånn til han dør, og til at jeg ikke kan se smilet og øynene hans lenger, og høre stemmen hans. Og jeg synes synd på farmor som kommer til å bli alene. Når mamma spør hvordan jeg har det greier jeg ikke å snakke om det, det er som om jeg får en klump i halsen som kveler meg. Jeg har egentlig ingen venner, og farmor og farfar er som bestevennene mine, og jeg gruer meg sånn til han dør.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss og forteller om farfaren din. Så trist at han har blitt så syk og at han ikke blir frisk igjen av denne sykdommen. Det kan kjennes både vondt og urettferdig ut å miste noen man er så glad i!

Først og fremst så er dine reaksjoner og følelser helt normale. Det er helt normalt å få sjokk og kjenne på hvor vondt det skal bli å miste noen man er så glad i. Det er ikke rart du får lyst til å skrike høyt - for så vondt kan sorg være!

Sorg er en følelse som gjør oss triste og redde. Det er ikke farlig å gråte når du føler du trenger det!

Mitt beste råd til deg er å være sammen med farmoren og farfaren din så mye du føler du kan. Det å snakke om at du er glad i dem og at du føler de er dine beste venner vil kanskje være godt for dem å vite? Det å snakke om følelser kan mange syns er vanskelig men når vi ikke gjør det så får heller ikke andre vite hvor mye vi faktisk bryr oss om dem.

Dette vil helt sikkert være en krevende tid for familien og det å være sammen den siste tiden og vite at du har gjort det du kan vil kanskje gjøre at du ikke angrer på noe senere?

Dette er vondt for alle og det å være sammen i sorg kan også være fint!

Snakk med foreldrene dine og si at du er trist. Det å ha noen som kan støtte og trøste oss når vi har det vondt vil være til god hjelp.

Ikke bekymre deg nå for hvordan du får det senere. Sorg kan være tungt og den kan være lang men den kan også vise oss at vi er sterkere enn vi tror at vi er. Tenk heller på hvordan du kan få en så fin tid som mulig de siste ukene farfaren din er her.

Forsøk å snakk med moren din om hvordan du har det. Følelser har vi alle og vi får det bedre når vi deler det som er vondt med noen!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Sender deg en god trøsteklem og varme tanker i denne tiden som er så vond -men husk at du ikke er alene!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 3.7.2020

Oppdatert: 3.7.2020