Nyheter om barn som blir misbrukt tukler med hodet mitt, hva gjør jeg?

Hei, jente på 18 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det høres ut som du strever med noe som faktisk er ganske vanlig og det er å tenke at tankene våre må bety noe. Altså at man tar tankene sine litt for mye på alvor. 

Sannheten om tanker er at de bare er tanker og ikke trenger å ha noe som helst med virkeligheten å gjøre. Det å ha en hjerne innebærer at det "ramler inn" både rare, merkelige, absurde, ekle, bisarre og morsomme tanker fra tid til annen. Dette er helt normalt og ikke noe rart ved i det hele tatt.

Det høres ut som du blir redd for tankene dine (eller i alle fall at de gir deg mye ubehag) og tenker at du må få dem vekk. Det er slik at når man forsøker å "presse vekk" tanker så har de en tendens til å bare komme tilbake sterkere. Vi kan på sett og vis si at hjernen misforstår litt når du gir tankene dine såpass mye oppmerksomhet som du faktisk gjør når du forsøker å presse dem vekk. Da vil det typisk bare komme mer tanker om det samme og kanskje tankene eskalerer/utvikler seg og man synes bare det er mer og mer ubehagelig. 

Jeg tenker at det er lurt om du øver deg på å akseptere tankene dine og heller se dem litt "utenfra". Når tanken om at det skjer noe galt med søsteren din (som du vet ikke er sant) kommer kan du si til deg selv at "der kom den tanken igjen, tanken er der selv om den ikke har noe med virkeligheten å gjøre" eller f.eks "der kom den tanken igjen - ganske rart og absurd at jeg får tanker om at det skjer noe galt med søsteren min når det ikke gjør det, men det er ikke så farlig". Eller andre varianter. Poenget er at tankene ikke sier noe om virkeligheten og at tanker man forsøker å presse vekk typisk bare eskalerer.

Jeg råder deg rett og slett til å ha mindre "respekt" for tankene dine og heller bruke tid på virkeligheten - du forteller jo at i virkeligheten skjer det ikke noe galt med søsteren din og at hun har det bra.

Ønsker deg all lykke til og håper du får en fin sommer! 

Med vennlig hilsen psykologen