Jeg bare lurer på om mentalt sykehus er en lur idé?

Jente, 17

Hei, jeg har slitet en del med depresjon siden jeg var 13. Når jeg var rundt 13/14 alderen så ble jeg diagnosert med alvorlig depresjon og skulle begynne på anti depressive men jeg ville ikke på den tiden. Så jeg sa til alle rundt meg at jeg hadde det bra og slutta å dra til bup. Det var et dumt valg av meg, jeg gikk 2 år og trodde jeg hadde det bra men dypt nede ville jeg dø (vil det fortsatt) og jeg sliter en del med angst, jeg klarer ikke å jobbe pga angsten, jeg faker sykdom ALT for å slippe å få sammenbrudd, jeg er redd for å ta lappen for jeg vet dypt inne at vis jeg tar den så kommer jeg til å kjøre av med vilje. Jeg har sett på mentale sykehus her i Norge og vil legge meg selv inn for jeg er redd for at jeg kommer til å gjøre noe dumt snart (selvmord). Jeg tørr også ikke å si noe til foreldrene mine for jeg husker hvor slitne de var når jeg gikk på bup, hvor slitne de ble av å ha et selvmords barn. Jeg bare lurer på om mentalt sykehus er en lur ide?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 17 år

Jeg forstår at du har det veldig vondt og vanskelig, og har hatt det sånn over tid. Det er uheldig for deg!

Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre! Du skal ikke være alene nå. Det er veldig viktig at du får til å snakke med noen om hvordan du har det.

Du virker motivert for endring og du vil ha hjelp. Det viser du tydelig ved at du har søkt litt på hvilken hjelp som finnes for deg.

Hva gjelder mulighet for innleggelse, så tilbys det kun i de tilfeller der det er alvorlig bekymring for eksempelvis selvmordsproblematikk eller psykose. Innleggelsen er som regel kortvarig. Det etterstrebes å jobbe med problematikken i poliklinikk (det vil si dagavdeling) med regelmessige samtaler hos psykolog/lege.

Du er helserettslig myndig (etter fylte 16 år) og kan uavhengig av foreldrene dine selv søke hjelp hos eksempelvis fastlegen din. Fastlegen din kan henvise deg til BUP (evt. DPS, dersom du fyller 18 år innenfor kort tid). Der kan du få god hjelp!

Du kan også selv ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Mange steder har de åpent nå i sommerferien. Ring helsestasjonen og spør. Der kan du få tilbud om støttesamtaler over tid og sammen kan dere vurdere hva du trenger nå for å få det bedre.

Psykisk helsetjeneste i kommunen er også et alternativ for deg. Du finner tjenesten under Psykisk helse og rus på nettsiden til kommunen der du bor. Du trenger ingen henvisning, det er gratis og du kan få hjelp innenfor kort tid.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Det er viktig, tenker jeg. De kan støtte deg og gi deg den tryggheten, kjærligheten og støtten som du trenger nå. Generelt så er det vanskelig å være forelder til barn som strever. De fleste kjenner på hjelpesløshet og en enorm bekymring. Kanskje det var det du fanget opp sist gang? Foreldre tåler masse og vil gjerne kjempe for og sammen med barnet sitt. Jeg synes du skal dele med dem og ta imot den hjelpen og støtten de kan gi deg.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.7.2020

Oppdatert: 9.7.2020