Jeg er redd for moren min!
Annet, 15
Jeg er redd for moren min. Hun har ikke slått meg, men det er en redsel som sniker seg på meg når jeg er nær henne. Hun kan skrike og sjefte på meg for den minste grunn. F.eks skrek hun på meg for å holde en pose feil selvom hun fortalte meg å holde den. Hun sjeftet og skrek på meg da jeg ikke la kyllingen i fryseren og vennene mine ikke tok å kastet fra seg, jeg viste ikke at de ikke hadde det og jeg hadde ikke fryst kyllingen fordi den var for varm. Hun blir sur og sint når hun er stresset. Jeg husker jeg har ville ha vennene mine på besøk lengere fordi jef var redd for at hun skulle sjefte på meg når de dro. Og når de dro ville hele kroppen min bli spent og i denne følelesen som det er en fare, selvom hun ikke sjeftet på meg, bare kjedde rett etter noen dro. Hun annklager meg for å være en luring og løgner uten at jeg har gjort noe av det. Det eneste jeg har løyet om er meg selv, min identitet fordi hun ikke tok det bra da jeg kom ut som biseksuell og non-binary...
Svar
Hei
Dette høres ikke noe greit ut! Jeg forstår godt at du blir redd av at mamma skriker og roper på deg hele tiden. Selv om hun ikke slår eller er fysisk voldelig kan man si at hun utsetter deg for psykisk vold, fordi måten hun behandler deg på er uforutsigbar (altså, du vet aldri når hun vil bli sint) og den er skremmende for deg. Da blir det til at humøret til mamma tar kontroll over deg. Du beskriver på en veldig forståelig måte hvordan kroppen din spenner seg og blir på vakt for fare. Jeg tror mange andre som har veldig sinte foreldre kan kjenne seg igjen i denne beskrivelsen av hvordan kroppen oppfører seg. Les mer om hva vold er, i denne artikkelen.
Jeg vil først og fremst si til deg at måten mamma oppfører seg på sier noe om henne, og ikke om deg. Du forteller at du er biseksuell og non-binary. Så fint at du har funnet ut dette om deg selv. Jeg håper du har andre mennesker rundt deg i livet ditt som setter pris på deg for den du er og som kan snakke med deg om dette.
Det er mamma som trenger å endre oppførsel. Hun er den voksne og det er hennes ansvar at du er trygg og har det bra. Det er ikke greit at hun oppfører seg slik du forteller om her. Jeg håper at mamma en dag vil få det bedre med seg selv slik at hun klarer å se deg og den du er uten å bli stressa eller sint. Det fortjener du<3
Jeg syns faktisk du skal si ifra til noen andre voksne om hvordan du har det hjemme. Har du noen rundt deg, i nærmiljøet ditt som du stoler på og kan snakke med? En annen i familien, en lærer, foreldrene til en venn? Du kan også ringe anonymt til alarmtelefonen og be om råd. De som jobber der er vant til å snakke med ungdommer som har det vanskelig i familien sin, og de kan hjelpe deg.
Mange barn og ungdommer er redde for konsekvensene ved å si ifra til noen andre om hvordan de har det hjemme, men det er viktig at du ikke går alene med de opplevelsene du har. Jeg håper du finner mot til å snakke med en annen voksen om det du opplever hjemme.
Les også i artiklene jeg har funnet frem til deg, de ligger under svaret mitt. Der vil du finne mer nyttig informasjon. Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 21.7.2020
Oppdatert: 21.7.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
