Blir veldig deppa når jeg møter motstand

Annet, 20

Hei jeg er en jente på 20 år som både har kjæreste å jobb jeg trives i. Noen ganger når jeg møter motstand i det jeg jobber med eller jeg får kommentarer rettet mot meg som ikke menes positiv blir jeg veldig deppa. Jeg tenker at jeg aldri skulle vært fødd å at ingen er virkelig glad i meg. Jeg gråter en skvett å prøver å se framover. Det går som oftest bort. Men nå i det siste har jeg møtt så mye motstand på jobben, fordi jeg ikke får til ting jeg blir sett til å da blir jeg deppa. Da føler jeg at jeg burde bare slutte å finne meg noe annet som jeg faktisk får til. Men jeg liker jo å drive med dette. Når noen ler av de jeg sier uten at jeg skjønner hvorfor, blir jeg fort lei meg. Jeg syns det er vondt å føle at jeg ikke tilhører her. Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke ble født. Sånn føler jeg det nå. Men dette blir borte etterhvert. Hva skal jeg gjøre får å bli kvitt dette. Føler også noen ganger at jeg ikke tilhører på denne jorden.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år

Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden.

Det høres ut som du dømmer deg selv og dine feiltrinn på en uforholdsmessig hard måte. Hvis du tar et vennligere blikk på egne reaksjoner; Står feilene du gjør i forhold til sånn du dømmer deg? Du skriver at du ikke får til ting på jobben eller får kommentarer, fortjener du da å ikke være født eller miste jobben?

Spør deg selv om du ville gitt slike råd til noen du bryr deg om hvis de gjør feil eller får kommentarer? Hvis svaret er nei, prøv da å bry deg om deg selv på en måte som gjør at du ikke stiller umulige krav til deg selv. Den som kjenner medfølelse med seg selv får det også bedre i sine relasjoner til andre.

Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner og arbeidskamerater?

- Ta et oppgjør med de tankene som jeg vil kalle mobbetanker (fortjener ikke leve, andre ikke liker deg, gjør bare feil o.s.v.) og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil.

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Du har tydeligvis mye å være glad for, både jobb og kjæreste som du liker. Dette anerkjenner du og det er veldig bra.

Jeg har lagt ved noen artikler som kan være til hjelp.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 27.7.2020

Oppdatert: 27.7.2020