Pleier å få 5 eller 6 i karakterer på skolen, men nå fikk jeg 4

Hei,

Så fint at du kan skrive til oss om dette.

Det høres ut som du har unødvendig høye krav og forventninger til deg selv. Og når disse inn blir innfridd, så blir du veldig selvanklagende og full av skyld.

Å få 4 i karakter er en god karakter for de aller fleste, og det betyr absolutt ikke at du ikke er bra eller flink nok. Du gjør så godt du kan og det er mer enn bra nok!

Spør deg selv om hvilke råd du vil gi til noen du er glad i med samme problemstilling?

Det høres ut som du dømmer deg selv og dine feiltrinn på en uforholdsmessig hard måte. Fortjener du virkelig den skuffelsen og fortvilelsen du bærer på?

Jeg tror du vil få det litt bedre om du klarer å ha et vennligere blikk på de tingene du gjør som du synes er feil, gi deg selv litt oppmuntring i stedet og aksepter at du (som alle andre) ikke er perfekt og har lov til å gjøre feil.

Den som kjenner medfølelse med seg selv får det også bedre i sine relasjoner til andre.

Litt mer selvmedfølelse vil nok gjøre deg godt. Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner?

- Ta et oppgjør med de tankene som jeg vil kalle mobbetanker (at du ikke er god nok, at du gjør feil, at det er din feil, at lærer er skuffet over deg o.s.v.) og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil.

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Du har sikkert noe du kan være glad og takknemlig for, prøv å anerkjenn dette.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no