Jeg er veldig ensom og sliter med å være sosial.

Kjære deg,

Det er bra at du tar deg selv såpass på alvor, og skriver til oss og ber om hjelp. Jeg håper du vil gjøre en innsats for å endre innstilling til deg, for jeg synes du er urimelig hard mot deg selv. Det fortjener du ikke.

Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden.

Det høres ut som du dømmer deg selv og dine feiltrinn på en uforholdsmessig hard måte. Hvis du tar et vennligere blikk på egne reaksjoner; Står feilene du gjør i forhold til sånn du dømmer deg?

Forsøk å vær litt snillere og rausere med deg selv, gi deg lov til å gjøre feil, høres feil ut og si feil - det gjør jo alle! Prøv å ha litt medfølelse med deg selv.

Den som kjenner medfølelse med seg selv får det også bedre i sine relasjoner til andre.

Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

- Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot noen du liker?

- Ta et oppgjør med de tankene som jeg vil kalle mobbetanker (hater deg selv, hater når du er stille og når du sier noe). Spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil. Vær deg selv!

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Anerkjenn hva som er bra og gi deg selv en klapp på skuldra når du gjør noe som er bra nok.

Husk at du må ta sosiale sjanser for å få venner. Ikke gi opp, før eller siden dukker det opp noen som vil være sammen med deg. Og husk, at du er mer enn bra nok akkurat sånn du er akkurat nå!

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no