Jeg har blitt en veldig stille person.

Jente, 13

Føler meg usynnlig/ litt utafor i klassen og teater gruppa. Jeg er ekstremt inntrovert og tør ikke rekke opphånda eller gjøre så mye ut avmeg. Jeg er egentligt blitt en veldig stille person. Jeg føler meg stygg og feit og slitter i svømming og gym og egentligt overalt. Jeg hater meg for alt. Jeg føler jeg gjøe d dårlig i karakterer. Jeg er deprimert, og har selvskada litt. Foreødrene mine merker også at jeg har forandret meg. Jeg har liten matlyst for d meste men av og til veldig stor. Jeg har tenkt mye på og dø i d siste. Hva som skjer med de jeg elsker om jeg gjør d. Jeg hater og være ute med masse fremmede, føler de stirrer og baksnakker meg. Jeg stummer og fryser når noen snakker til meg. Jeg har prøvd og si d til læreren og foreldre men de forstår ingenting. Vennene mine hadde ikke hørt. Og helsegreie folk hater jeg og de finmes ikke der jeg bor. Helsesøster kommer ikke på tale med. Jeg hater henne for en grunn. Hjelp? Hva kan jeg gjøre? Har hatt d sånt før, men nå er d værre.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Det gjør inntrykk å lese dine harde ord om deg selv, at du hater deg selv og hvordan du er. Det at du føler deg dømt og baksnakket av andre, gjør at du begrenser deg selv veldig.

Jeg får inntrykk av at du egentlig ikke ønsker å være sånn, at du ikke ønsker å hate deg selv, være så stille og så introvert.

Du har forsøkt å snakke med noen, uten at det har blitt tatt godt imot eller forstått. Det er synd, for du hadde virkelig fortjent og trengt støtte. Og jeg tror du hadde hatt godt av å snakke med noen om hvordan du har det. Håper du finner noen du velger å stole på og som kan lytte og forstå deg.

Det høres ut som du dømmer deg selv og dine feiltrinn på en uforholdsmessig hard måte. Hvis du tar et vennligere blikk på deg selv og det du gjør; Fortjener du virkelig å bli hatet av deg selv?

Ungdomstiden er tøff og mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, både utseendemessig og personlighetsmessig. I tillegg så dømmer de seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden og selvfølelsen.

Kanskje du heller kan gi deg selv litt forståelse og støtte for at denne tiden er utrolig vanskelig. Spesielt begynnelsen av tenårene.
Spør deg selv hvilke råd du vil gi til noen du bryr deg om hvis de er i samme situasjon?

Ikke still umulige krav til deg selv. De som klarer å kjenne på litt medfølelse med seg selv får det også bedre i sine relasjoner til andre.

Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner?
Ta et oppgjør med de tankene som bare trekker deg ytterligere ned. Forsøk å se deg selv utenfra.
Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?
Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.
Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.
Prøv å utfordre deg selv litt hver dag, gjør noe som er litt skremmende (som å rekke opp hånda i timen) - og uavhengig av hvordan det gikk, vær stolt av at du gjorde det!
... og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 12.10.2025