Har angst for å sove hjemmefra. Blir tvunget med på klasseturer.

Jente, 15

Jeg har en angst og jeg er dritt lei! Har slitt med den i over 8 år nå. Det handler om hjemlengsel og redsel for å sove borte. Jeg får fullstendig panikk og det føles som om alt inni meg vrenger seg. Jeg har det så vondt. Jeg blir tvingt av skolen til å vere med på klasseturer og alt mulig idiotiske ting med overnatting som er obligatoriske. I fjor hadde jeg endelig klart å komme meg et steg videre og klart å sove hos en venninne! Jeg var overlykkelig! Men så kom klasseturen som varte i 3 døgn. Altfor lenge å vere hjemmefra! Gamle, vonde minner har siden det strømmet på og nå har jeg blitt reddere. Jeg vet av årevis med erfaring at om jeg får tid, vil dette bli bedre og kanskje bli borte. Men jeg får ikke den tiden, for nå skal vi på 2 klasseturer i 10. Jeg er så stressa allerede nå og redd!! Jeg klarer ikke mer og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Ingen tar hensyn! Jeg har prøvd alt fra psykolog og helsesøster men det ender opp med at jeg blir tvingt med på noe jeg ikke takler!!!!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Det høres slitsomt ut å gang på gang bli tvunget med på ting du frykter. Du skrev at du hadde en positiv erfaring med overnatting hos ei venninne og at du var overlykkelig fordi du klarte det. Det er slike erfaring du trenger mange av, for å komme over frykten og hjemlengselen. Du skriver at du trenger tid og at dette er noe du har lært av egen erfaring. Da er nok det riktig for deg.

De rundt deg, som tvinger deg til å bli med på overnatting, ønsker nok det beste for deg på bakgrunn av at de vet at eksponering (det å utsette seg for det man frykter) er kuren for angst. Men det må skje i ditt tempo. Hvis eksponering skjer med mange negative erfaringer og tvang, slik du beskriver, vil det bare forsterke angsten.

Det virker åpenbart at du trenger mer eksponering for å komme over angsten, men kanskje det kan planlegges sammen med helsesykepleier/lærer og dine foreldre på en måte som oppleves mer overkommelig for deg. Planen bør gradvis utvides, det kan f.eks. være at du sover hjemmefra 1 gang per måned og etterhvert hver uke, etterhvert hos forskjellige venninner o.s.v.

Hva om du viser ditt innlegg og mitt svar til en voksen som du stoler på og som kan hjelpe deg?

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 4.8.2020

Oppdatert: 4.8.2020