Jeg biter negler og har dårlig selvfølelse, noen tips.

Hei jente 14 år.

Ja, her var litt forskjellig. Vi starter med neglebitingen. Det er bra at du er motivert for å slutte å blite negler, det er en bra begynnelse. Men å endre en vane kan ta litt tid, derfor er det viktig at du er tålmodig og raus med deg selv. 

Her kommer noen tips for å slutte å bite negler:

1. Finn ut i hvilke situasjoner du biter negler, da kan du lettere legge en plan for hva du skal gjøre i stede. Du kan for eksempel ha noe å fikle med, knytte hendene eller tygge på en tannpirker.

2. Gi deg selv belønning når du har vært flink. Unn deg noe du ønsker deg. Uansett om det er en tur i skogen, et kinobesøk eller nye hårstrikk. 

3. Ha på noe på neglene som smaker vondt. Det finnes midler på apoteket, uten resept, som smaker pyton. Da husker du fort at du ikke skulle bite, dersom du glemmer deg. Noen bruker negellakk, jeg ser for meg at en med glitter sikkert minner deg på at du ikke skal bite ;) Andre synes at det hjelper å få satt på falske negler (akrylnegler). Disse er mye hardere og mindre fleksible enn naturlige negler, noe som gjør de vanskeligere å bite. 

4. Vær tålmodig og ikke gi opp. Det kan ta tid og endre en uvane. Det aller viktigste er at du er motivert og har vilje. Og sjekk ut denne artikkelen for flere tips.

Puberteten er en periode der det er helt vanlig at en kan kjenne at selvfølelsen er litt dårlig og at måten en tenker på kan gjøre en usikker.

For jeg forstår at du er usikker og har dårlig selvfølelse om du har alle disse tankene om at andre stirrer på deg og tenker at du er rar eller dum, slike tanker er både urettferdige, usanne og tærer på selvfølelsen. Husk at du kan ikke lese andres tanker og hvis du alltid stoler på at det du tenker er sant og riktig, er det forståelig at du blir usikker. 

Jeg synes du skal bli litt mer bevisst på hva du sier om deg selv til deg selv, altså din indre dialog. Bli mindre kritisk og legg heller merke til ting du liker ved deg selv. Bli din egen beste venn og snakk til deg selv, slik du snakker til dine venner.

Og snakk med noen voksne om hvordan du har det og hvordan du oppfatter deg selv og ditt forhold til andre for tiden. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Hun/han snakker ofte med unge på din alder som har det akkurat slik som du beskriver det. 

Og når det gjelder fremføringer, kan jeg forstår at du synes det er vanskelig om du har dårlig selvtillit og tanker om at du er dum. For det er i hvertfall en vond og urettferdig tanke. Du er slett ikke dum og det er bra at du har sagt i fra at du synes det er vanskelig.

Men jeg forstår at du tolker at lærerne dine mener du er dum og at dette er årsaken til at de ikke spør deg lengre. Men kan du tolke dette annerledes? Kan det være at de forsøker å skåne deg fordi de ser at du synes det er så vanskelig å snakke høyt i klassen?

Jeg synes, som sagt, du skal snakke med helsesykepleier på skolen om alle disse tankene som gjør det så vanskelig for deg og som får deg til å føle deg så usikker og som får deg til tenke at andre synes du er dum. 

Og snakk med foreldrene dine om hvordan du har det. Foreldre kan være gode støttespillere og gi trøst når livet føles vanskelig. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no