Jeg tenker på de to siste årene som har vært så vanskelig

Jeg vet ikke helt hva jeg føler nå, men jeg blir i skikkelig dårlig humør av å tenke tilbake på de to siste årene. Har det egentlig bedre nå, men jeg kommer ikke over hvordan ting har vært liksom. Jeg gikk for det meste med alt alene. Snakket litt med helsesykepleier også, men fikk ikke snakka skikkelig ut om alt, siden jeg var så trøtt og sliten, og helt sånn tåkete i hodet. Fikk bare forklart litt, og forklarte veldig dårlig. Følte meg ofte nummen eller tom, og lot ikke meg selv være lei meg fordi jeg var så utrolig sliten og følte at jeg måtte bruke den lille energien jeg hadde på å fullføre skolen. Og det var bare så tungt, og jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid og fått snakka skikkelig om det, og latt meg selv være lei meg, og at jeg hadde fått en klem og trøst av noen da når jeg trengte det. Jeg tenker masse på dette nå, men har ikke mulighet til å snakke med noen, pga at jeg er over 18 og skal på folkehøgskole der grense på helsestasjon for ungdom er opp t il 18