Jeg føler meg ikke trygg hjemme og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jente, 13

Hei, jeg synes at faren min blir veldig sur fort av de minste feilene jeg og broren min gjør. Jg er ikke blandet inn i kranglene deres fordi jeg er på rommet mitt men jeg hører jo at de skriker og roper for det. Jeg kan være skikkelig trist eller sint men jeg prøver å ikke vise det, men noen ganger så klarer jeg ikke det og når vennene mine begynner å spørre om hvorfor jeg er så trist så får jeg lyst til å fortelle dem alt sammen som skjer hjemme, men jg har heller ikke lyst til å føre mine problemer over på dem. Nylig så hadde både pappa og broren min dratt uten å si hvor de skulle, og så hadde pappa kommet hjem full og alene og var kjempesur for at jeg hadde låst døra, noe som jeg gjorde fordi jeg var hjemme alene og skulle sove, og begynte å rope og banne og si at jeg ikke burde bry meg om hvor han drar fordi alt jeg gjør er å være på rommet hele dagen. Jg ble veldig sur men gikk rett tilbake på rommet mitt og gråt. Jeg føler meg ikke trygg hjemme og vet ikke hva jeg skal gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du.

Dette høres ikke greit ut for deg! Du forteller at du ikke kjenner deg trygg hjemme og at du derfor er mye på rommet ditt. Faren din blir veldig fort sur på deg og broren din. Det blir krangling og roping, du blir trist og gråter. Det høres også ut som om din far kan drikke seg full av og til, og dette fører til at du blir enda mer utrygg.

Du skriver ikke hvor gammel broren din er eller hva slage forhold dere har. Hvis det er mulig, vil jeg foreslå at du snakker med ham om hvordan dere har det hjemme. Du kan si hva du ser skjer når faren deres blir sint og urettferdig, og vise at du støtter ham. Det kan bety veldig mye for både deg og broren din å vite at det er en hjemme som ser og forstår hva som skjer.

Jeg synes absolutt du snakke litt med vennene dine om hvordan du har det når de spør hvorfor du er trist. Dette er det fine med gode venner. De vil bry seg og ikke tenke at du fører dine problemer over på dem. En annen gang kan det være de som har behov for at du lytter. Det er lettere å betro seg til deg når du har turt å være åpen om dine problemer.

Jeg lurer også på om moren deres er en som kan hjelpe? Hadde det vært mulig å be om en prat med henne enten alene eller samme med broren din? Du kan fortelle henne hvordan det kjennes når det blir så mye kjefting. Si at du er utrygg og fortell henne hvorfor du er så mye på rommet ditt.

Hvis ikke det går an å snakke med de hjemme, så synes jeg du skal be om hjelp hos noen andre. Du kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111 for å be om råd. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen om dette. Kanskje har du besteforeldre, tante eller onkel som vil forstå deg?

Det viktigste er at du ber om hjelp og ikke gir deg før du finner en som hører på deg og forstår. Kanskje skjønner ikke faren din hvordan hans væremåte påvirker dere før noen har snakket med ham om det.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

Besvart: 7.9.2020

Oppdatert: 7.9.2020