Har et vanskelig forhold til pappa, burde jeg gi han opp?

Hei

Det er leit å lese at det har blitt et så vanskelig forhold mellom deg og pappa nå. Men det du forteller at pappa gjorde mot deg da han knuste et vindu mot deg og la deg i bakken, høres virkelig ikke noe greit ut. Han brukte vold mot deg. Derfor tenker jeg at det nok egentlig var lurt at du flyttet til moren din nå, for å beskytte deg selv fra fremtidige voldsepisoder.

Jeg forstår at du ønsker å ha et forhold til pappa fremover, selv om han gjorde noe vondt mot deg. Uansett hva som skjer så er han jo pappaen din. Og man kan gå videre fra vonde hendelser hvis man bruker tid på å bearbeide og reparere forholdet. Men det krever mye jobbing og det krever at pappa først må erkjenne at han har gjort noe vondt mot deg og at han er villig til å endre seg. Pappa må søke hjelp så han kan finne andre måter å håndtere frustrasjon/sinne på, enn å bruke vold. 

I tillegg handler dette om stemoren din. Hun har mishandlet deg psykisk over flere år, forteller du. Jeg reagerer på at dette har fått pågå hjemme hos dere så lenge uten at faren din har grepet inn. Har han visst om hvordan stemor har behandlet deg? Nå skriver du ikke noe konkret hva som har skjedd men hvis hun ikke har behandlet deg bra og faren din har sett eller hørt det har han plikt til å gripe inn for å beskytte deg. Når pappa ikke gjør noe dersom han vet at du har det vondt og blir behandla dårlig, så er han på en måte med på det som skjer. Det er absolutt ikke greit.

Det er veldig forståelig at du ikke ønsker å ha stemoren din i konfirmasjonen din og du har rett til å sette en grense for deg selv og si nei til at hun skal komme. Jeg støtter deg i den avgjørelsen. Dersom pappa sier at han ikke vil komme hvis ikke hun kommer, så tenker jeg at det kanskje er best sånn. Jeg skjønner at det er veldig vondt, men jeg syns ikke det høres ut som at faren din helt klarer å være en god forelder for deg akkurat nå. Det virker som det er mange ting han bør rydde opp i før han er klar for å være der for deg igjen på en trygg måte.

Jeg tenker at det beste du nå kan gjøre, er å planlegge konfirmasjonen sammen med moren din og eventuelt andre nære familiemedlemmer som vil deg vel og som er trygge for deg. Gled deg over de gjestene som kommer og som bryr seg om deg! Jeg håper du kan klare å fokusere på det positive og fine ved familien din og ved konfirmasjonen din, selv om mye er vanskelig for deg for tiden.

Og så kan du vurdere hva du vil gjøre med forholdet til pappa, etter at konfirmasjonen er vel overstått og du har litt overskudd til å tenke på det. Legg det litt på is nå, hvis du klarer!

Og husk at det er pappa som er den voksne og som har det største ansvaret for at relasjonen mellom dere er god. Det er han som må jobbe med å endre seg og finne en trygg måte å være forelder på, dersom han vil ha et forhold til deg fremover. Det er ikke din skyld dersom det blir vanskelig mellom dere.   

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper også det ordner seg etterhvert og at du får en fin opplevelse når konfirmasjonsdagen kommer. Les artiklene jeg har lagt ved til deg under, de gir flere tips og innspill!

Vennlig hilsen familieterapeuten