Jeg er redd for å bli kidnappet, og det hindrer meg i hverdagen

Jente, 18

Hei Jeg sliter veldig med å være ute alene på grunn av tanker om kidnapping. Dette er ekstra vanskelig når det er mørkt ute. Dette har egentlig foregått helt siden 1. klasse på barneskolen. Jeg hadde en opplevelse der noen ungdommer som gikk forbi meg spurte om jeg ville ha godteri. (Dette skjønner jeg i dag var tull, men på den tiden ble jeg advart av foreldrene mine at dette var triks kidnappere brukte, og ble selvsagt livredd). Etter den episoden har jeg hatt sterke tvangstanker, der jeg gjennom hele barneskolen ikke kunne tenke på kidnapping, fordi da kom jeg til å bli kidnappet på veien hjem. For et par år siden så ble jeg og min venninne utsatt for en skremmende episode der det var en mann som prøvde å lure oss med han og gripe tak i oss, men vi klarte å komme oss bort derfra og til noen fremmede voksne som hjalp oss, dette ga meg ekstra traumer. Jeg har nå en hund og sliter veldig med å gå tur alene når det er mørkt pga disse sterke tankene. Hvordan kan jeg takle dette bedre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du har hatt noen opplevelser som har vært skumle, og da er det ikke rart at du tenker på de opplevelsene og at du synes det er skummelt og vanskelig å være ute alene. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette, for eksempel helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. De kan mye om det du forteller, og kan hjelpe deg slik at du får det bedre i hverdagen.

Hjernen vår er veldig god på å huske skumle opplevelser, og det er viktig at hjernen er god på dette. Samtidig er det slitsomt og frustrerende når du tenker så mye på skumle ting også når det IKKE er fare på ferde.

For å bli tryggere eller for å klare å stå i det å være redd, er det viktig å øve seg på det. Når du er redd for å gå ute alene med hunden din, kan du sammen med noen øve på dette og øve på å finne ut hva slags tanker du har som gjør at det blir skummelt. Etterhvert kan du prøve å endre på tankene som gjør det vanskelig, og se om det blir mindre engstelighet i kroppen av det. Det er viktig å lage en plan og øve seg gradvis. Dette er det vanskelig å jobbe med alene, så du bør finne noen å snakke med som kan noe om dette og som kan hjelpe deg med det.

Psykisk helsearbeider, ung.no

Besvart: 16.9.2020

Oppdatert: 16.9.2020