Hodet mitt finner på usanne ting jeg får dårlig samvittighet for

Hei,

Jeg skjønner at det kan være rart og kanskje litt skummelt å tenke på sånne ting, spesielt når du ikke skjønner helt hvorfor. Hvis du er god på å tenke mye så blir det sikkert fort verre av det også, at du synes det kan være vanskelig å slippe.

Når vi er redde, og spesielt mye og ofte, så kan hjernen bli god på å tenke på ting som ikke har skjedd. Ut i fra det du skriver kan jeg for eksempel ane meg at du kan være redd for at forholdet ditt skal gå i vasken. Noe av det skumleste kan også være å selv være skyld i at noe sånt skjer.

Tror du jeg er inne på noe da? Kanskje er det i så fall derfor du tenker på det du gjør? Eller det kan være du er redd for noe annet, men det høres i alle fall ut som om det kan være frykten som styrer.

Jo mer redd du blir, dess mer vil du sikkert kunne tenke på de skumle tankene som du gjør. Vi kan kalle de skrekktanker, eller katastrofetanker.

Jeg vil tro det kan være nyttig for deg å øve på å ikke ta tankene dine så fryktelig på alvor. Vi mennesker har lett for å feiltolke både følelser og tanker som hele sannheten. Hvis vi tenker at noe fryktelig kan komme til å skje, så tror vi det betyr at det kommer til å skje noe fryktelig. Hvis vi kjenner oss triste og som alt er håpløst har vi en tendens til å tro at vi alltid kommer til å være triste eller at situasjonen er håpløs.

Men sannheten er at tanker og følelser kommer og går. De kan være relatert til sannheten selvsagt, jeg mener ikke du skal slutte å stole på deg selv. Men husk på at tanker kommer og går, hele tiden. Spesielt tanker om fremtiden, som vi faktisk ikke vet noe om, bør vi ta med en klype salt.

Du kan øve på å si til deg selv at ja, der kom det en tanke. Den kan du velge om du går inn i eller ikke. Du kan faktisk velge å ikke gå inn i den, igjen og igjen. Det er ikke nødvendigvis enkelt, men det går an å øve på det.

Hvis du er en person som generelt bekymrer deg mye og overtenker mye så kan det hjelpe å skrive dagbok, eller skrive ned hva du bekymrer deg for på annet vis.

Du kan også sette av tid i løpet av dagen, en egen bekymringstime for eksempel, og så øve deg på å skyve bekymringer til det tidspunktet resten av tiden. Det kan være en måte å ramme inn øvelsen på å dytte på tankene.

Alt i alt er det ikke helt uvanlig å tenke på skremmende ting som ikke har skjedd, som du gjør, men det kan være fryktelig plagsomt. Heldigvis finnes det mange måter å jobbe mot det på, alt fra selvhjelpsbøker og bekymringskurs i lavterskeltilbud, til profesjonell hjelp i helsevesenet.

Blir dette ekstremt plagsomt for deg og kjenner du at det ødelegger livskvalitet og/eller forholdene dine er det mulig å undersøke hjelpetilbudet nærmere.

Jeg håper noe av dette var til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no