Jeg er redd for å få selvmordstanker

Hei,

Så fint at du skriver hit. Jeg forstår godt at det kan virke skremmende å høre om og se andre streve med slike tanker. Det betyr ikke at det plutselig vil skje med deg. Selv om du har det vanskelig når moren din er borte og føler deg redd, er dette noe helt annet enn å ha et reelt ønske om å ta sitt eget liv. Det er ikke noe som bare plutselig skjer. Vi kan gå gjennom mye vondt, både følelser og situasjoner, uten at vi får lyst til å ta vårt eget liv.

Du skriver tydelig at du ikke ønsker å ta livet ditt, og at du er redd for å få disse tankene. Det betyr at du ikke ønsker det. Ingenting av det du skriver, får meg til å bekymre meg for at du skulle komme til å ta livet ditt. Men jeg får inntrykk av at du kanskje blir litt redd for tankene dine, og hva de betyr. Husk at tanker kun er tanker! Det er så mye rart som kan "poppe" opp i hodene våre. Mange kan oppleve at de i perioder blir redde for enkelte tanker. Eksempler på dette er seksuelle tanker og tanker om å skade andre eller seg selv. Det er vanlig å forsøke å unngå å tenke på disse tankene når de kommer. Frykten for og forsøket på å unngå dem, fører til at de får mer plass i bevisstheten vår enn vi egentlig ønsker.

Hvis vi bestemmer oss for å la disse tankene være, uten å gi dem for mye oppmerksomhet, har de en tendens til å forsvinne. Minn deg selv på at vi mennesker tenker på mye rart, og at tanker kun er tanker! Da blir de ikke lenger så skumle.

Jeg håper dette kan gjøre deg litt roligere. Husk at det er helt naturlig å ha det vondt når moren din er borte, og å føle seg redd og alene når hun er på sykehus. Det er helt naturlig, og har ingenting med selvmordstanker å gjøre!

Sender deg mange varme tanker, og håper moren din raskt blir frisk igjen

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no