Jeg får ofte mye kjeft hjemme og har selvmordstanker og sliter med kropp.

Hei

Først vil jeg si at det er flott at du torde å skrive hit.

Det er leit å lese at du opplever å få mye kjeft hjemme og at det påvirker deg slik at du ikke vil fortelle noen om hvordan du har det. 

Selvmordstanker er et tydelig symptom på at man har det veldig vondt og at man ikke helt vet hvordan man skal håndtere alt dette som er så vanskelig. Det er også viktig å vite at selvmordstanker ikke er det samme som å ønske å dø fra livet, men et sterkt ønske om å få det bedre. Mange har nok i iløpet av livet kjent på en følelse å ha et ønske om å forsvinne helt bort. 

Når det gjelder spiseforstyrrelse, så tenker jeg at du har kommet inn i et skummelt mønster som du kan trenge hjelp til å komme ut av. Å putte fingeren i munnen for å kaste opp er farlig på sikt. Kroppen din vil ikke få den næringen den trenger og du vil etterhvert bli veldig syk.

Når du føler at det er så ille at du tenker på å ta livet ditt og du har det vanskelig med spising, så tenker jeg at du må forsøke å snakke med foreldrene dine. Du har rett til å bli hørt og du har rett til å bli tatt på alvor. Hvis foreldrene dine ikke forstår det, så trenger de hjelp til å lære seg bedre måter enn å bruke kjeft for å håndtere uenigheter eller diskusjoner på.

Jeg kan forstå at du tenker at du ikke skal si noe til noen fordi du har erfart at det ender med at du får enda mer kjeft. Det er mange som derfor prøver å prate med for eksempel helsesykepleier på skolen uten å si alt med en gang. Noen spør til og med helsesykepleier hva som skjer hvis man forteller om ting uten å si at det gjelder en selv først.

Du kan for eksempel si noe slik som at du vil vite hva helsesykepleier ville gjort hvis noen fortalte om at en ungdom får mye kjeft hjemme og sliter med å holde på maten man spiser. Mange opplever samtaler hos helsesykepleier som en god støtte og som en person som kan ta ungdommens side ovenfor foreldrene i vanskelige saker.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier