Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre for å få det bra, jeg er helt lost.

Hei jente 15 år.

Livet kan være skikkelig urettferdig og vondt innimellom og nå ser jeg at du virkelig strever med dine utfordringer. Og om du stadig overmannes av disse urettferdige og vonde tankene om at du er stygg, alt som er feil ved deg og at du burde tatt selvmord er det forståelig at du har det ekstra vanskelig. Slike tanker kan virkelig skygge for å se mulighetene når livet er som verst.

Samtidig er det veldig bra at du får hjelp og oppfølging, fortsett å ta i mot den hjelpen som tilbys og hold ut. Og det er også bra at du søker hjelp for å få råd hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv.

Og det flott at du ser at det å isolere seg ikke er så lurt. Sitter du alene får du nemlig mer tid til å gjøre det som forsterker og vedlikeholder tilstanden din, fordi du da gir oppmerksomhet til de vonde og negative tankene. 

For når en er så langt nede som du er når, blir en motarbeidet av sin egen hjerne og tanker. En blir liksom oppmuntret til å gjøre mer av det som ikke er bra for en, blant annet å isolere seg og bruke tid på de negative tankene. Dette er det viktig å bli bevisst og bryte mønsteret.

For det er tankene og forventningen våre som påvirker hva vi føler. Og når en er sliten, lei seg eller ha det vanskelig i livet, påvirker dette måten en tenker på. En legge bedre merke til alle de negative tanken som kommer og er mindre i stand til å sjekke ut om de virkelig stemmer og legge merke til positive faktorer ved seg selv, andre og framtiden. 

For du beskriver mange tanker som helt naturlig vil gi deg vonde følelser, gjøre deg trist og oppgitt. Samtidig som de kan føre til at du, som du beskriver, føler deg helt lost. Og slik skal du ikke ha det.

Samtidig er det viktig å vite at det er normalt at livet svinger og at en kan føle på en håpløshet og tristhet. Da er det viktig å bli bevisst på det en gjør som kan forsterke tilstanden og hva en kan gjøre for å bryte et negativt mønster. En av tingene en kan gjøre da, er å bruke mindre tid på å tenke og mer tid på å være i aktivitet. 

Og forsøk å få et litt mer avslappet forhold til dine tanker. Ikke bli så opptatt av at de er sanne eller viktige. Tanker er bare tanker og det er ikke viktig hva du tenker, men hvor mye tid du velger å bruke på tankene og hvor mye oppmerksomhet du gir dem.

Med andre ord "gi litt blaffen" i tankene, for mye av våre tanker er søppeltanker. La de komme og la de gå igjen. Ikke kjemp mot dem, men la de passere uten at du gir dem for mye oppmerksomhet. Les mer om dette i denne artikkelen.

Det kan i tillegg, være til god hjelp å gjøre noe annet og avlede deg selv, som å snakke med noen, høre på musikk, være fysisk aktiv, begynne med en hobby, lese en bok, eller gjøre andre hyggelige ting sammen med venner og familie. Noen har stor nytte av å forsøke teknikken "mindfullness", søk dette opp på nettet og øv deg på noen enkle øvelser.

Jeg vet at det er vanskelig å gjøre slike ting når en har tanker i hodet som forteller en at en ikke orker eller vil. Forsøk allikevel å gjøre det i små økter og be om hjelp til å få det til. Kanskje noen i famlien kan være med deg på en tur ut og trene litt? 

Jeg synes også du skal snakke med psykologen din om hvordan du kan hjelpe deg selv til å unngå å bruke så mye tid på de vonde tanken dine og finne andre mer støttende og trøstende tanker å si til deg selv. I tillegg til å finne gode måter å holde deg aktiv når du har mest lyst til å gjør mer av det som ikke er bra for deg.

Og husk at det er mange rundt deg som er glad i deg og heier på deg, inkludert meg, så masse lykke til. 

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no