Jeg blir fort høylytt når vi diskuterer...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er en veldig modig, og modent av deg å stille dette spørsmålet. Det at du ser sammenhengen mellom oppvekst, hvordan du selv hater når andre kjefter, likevel selv opplever behovet for å rope for å bli hørt, og hvordan dette påvirker kjæresten din, viser at du har veldig god selvinnsikt.

Når man vokser opp med mye rop og kjeft, blir nervesystemet programmert til å tro at høylytt kommunikasjon er den eneste måten å få oppmerksomhet eller gjennomslag på.

Du kan ikke endre barndommen din, men du kan endre hvordan den påvirker deg og din oppførsel idag. Dette er en læringsprosess som tar tid, og du må øve :-) Du vil oppleve å feile underveis, men det gjør ikke noe, det er normalt, og så må du bare fortsette å øve :-)

Her er noen tips til dere:

Først er det viktig at du snakker med kjæresten din om hvordan barndommen din var. Du trenger ikke fortelle alt, men hvordan det med kjefting og roping har påvirket deg, og at selv om du ikke ønsker å kjefte og rope, så skjer det automatisk. Si at du ikke synes det er greit, og at du vil jobbe med det.

Så må dere bli enige om hva som er en sunn diskusjon og hva som er en belastende krangel for dere to.

Be han fortelle når han opplever diskusjonen som ubehagelig. Det er viktig at du lytter til han og aksepter hans definisjon av når det blir for mye. Selv om det ikke føles som mye for deg, er det hans opplevelse av ubehag som teller for at dere to skal ha det fint sammen. Du kan ikke benekte det han sier, det er hans opplevelse og den er det viktig at du vet.

Når dere er enige om dette, kan dere bli enige om hvordan dere skal hente dere inn når det har gått for langt.

Kanskje dere kan bli enige om et tegn han kan bruke om du blir for høylytt?

Om dere har kommet inn i en diskusjon som går over i krangel må dere stoppe opp. Å bruke "time-out" tegnet kan være lurt. Hvem som helst av dere kan bruke tegnet. Den som bruker tegnet kan så forlate rommet noen minutter. Tiden bruker dere begge på å trekke pusten dypt, og vente med å gå tilbake til dere kan snakke rolig.

Tips til deg:

• Når du kjenner at følelsene bobler opp, ta en pause på to sekunder før du svarer. Bruk denne tiden på å puste dypt ned i magen. Da er man ofte roligere i stemmen når ordene kommer ut.
• Senk tempoet: Roping skjer ofte i et høyt tempo. Prøv å være bevisst på å snakke saktere.
• Når du har ropt, så kan du skrive ned hva som skjedde og hva du følte i ettertid. Dette kan hjelpe deg å kjenne igjen mønsteret før det skjer neste gang.
• Bruk "jeg"-setninger, istedenfor "du"-setninger. Da tar du ansvaret for det du føler istedenfor å skylden på andre. Istedet for å si "Du hører aldri på meg!" (som ofte fører til rop), prøv: "Jeg blir usikker på om jeg blir forstått når vi snakker om dette."

Hvis du merker at dette er veldig vanskelig å bryte alene, kan det være nyttig å snakke med noen, for eksempel helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom.

Håper dette var til hjelp for deg <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no