Det er så mye stress i livet mitt nå, hva kan jeg gjøre?

Hei

Så flink du er til å skrive ned hvordan du har det. Det du forteller om nå gjør det slik at det du kanskje aller mest trenger nå er en stor klem. Det å bare synke litt sammen og kjenne på at noen kan trøste deg litt i en vanskelig hverdag er det nok mange med deg som kjenner på. 

Det er ingen god følelse å ha at du ikke får til noen ting på skolen din. Det å kjenne på et press om å prestere er veldig, veldig slitsomt. Det er samtidig  trist å lese at du ikke føler at du får noen støtte hos læreren din. Det å fortelle deg at du ikke er god nok i matte gjør det ikke bedre for deg. Det å føle at "alle andre" er mye flinkere enn deg og at du nå skal inn i den dårligste mattegruppa er tøft for deg i den alderen du er i nå. Bare så synd at du føler deg så alene i dette. 

Du skriver videre at du har en mor som ikke er psykisk frisk og at du har flere brødre som tar mye plass. Alt dette gjør nok noe med deg som du kanskje ikke helt ser i hverdagen din. Det at barn og ungdommer lever i hjem med utfordringer fører ofte med seg følelser som setter seg i ulike deler av kroppen. Disse følelsene beskrives derfor gjerne som noe vi kjenner inni oss, som for eksempel, sommerfugler i magen, klump i halsen, hjertebank, uro osv. Det å legge merke til hvor dine følelser setter seg kan gjøre det lettere for deg å vite at følelsen er der av en grunn. Den oppgittheten du kjenner på er der av en grunn. Først da kan du akseptere at slik er det nå og da kan du snakke med noen om dette. 

Du vet at følelser blir påvirket av opplevelser, hva som skjer rundt oss og hvordan vi tenker om det vi opplever. De vonde følelsene ønsker vi ofte å unngå og ikke tenke på, men noen ganger kan de bli så sterke at de påvirker oss mye. Det er kanskje litt av dette du kjenner på nå? Hvis det er det så er det også helt normalt at tankene og følelsene tar så mye plass inni deg at det igjen går ut over konsentrasjonen din på skolen, humøret, trøtthet/det å være sliten, urolig inni deg osv. Hvis du har det slik over lang tid så er det ikke så rart at du opplever å bli så trist, frustrert og lei deg slik du oppleves nå. 

Det å få snakket ut om hvordan man har det inni seg er en viktig for mange. Det å få satt ord på tanker og følelser kan føre til at de tar litt mindre plass selv om de ikke blir helt borte. Har du mulighet til å snakke med helsesykepleier på skolen din? Tenker at det er en fin plass for deg å begynne å kjenne etter og forstå hvorfor du har det slik du skriver. Det er helt forståelig at du ikke vil føle deg annerledes enn de andre på din alder, men livene til alle er så ulike så da er mange ganger den beste hjelpen å snakke med noen. Tenk litt på dette og se på det som en fin mulighet for deg til å skal få det bedre, både hjemme og på skolen din. 

Legger også ved noen artikler du kan lese. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.