Uansett hvor bra livet går, så får jeg det ikke bedre selv.

Gutt, 16

jeg er deppa når livet burde gå bra nå. søstra mi hadde selvmordstanker. henne har det bedre nå og hatt det bra ganske lenge nå. jeg hadde politi problemer men som er ferdig nå. barnvern saken min er henlagt. er ikke i fare for instu mer. jeg hjelper venner som er deppa men de fleste har det bra nå og hatt det en stund de og. jeg har fått dame, men overtenker alt fortsatt. jeg mista alle mine som jeg hadde venner på 3 år. men nå har jeg flere gode venner igjen. problemer hjemme har roa seg mye ned. fortsatt så overtenker jeg alt. jeg strever fortsatt med selvmordstanker. føler uansett hvor bra livet går så får jeg det ikke bedre selv. jeg tenker fortsatt hver natt at jeg bare er en føkk up som ikke fortjener å leve. at jeg kommer til å føkke opp alt igjen. det eneste som jeg føler hjelper er å bli høy og når jeg er med gode venner eller koser med dama. men når jeg er med venner så må det være god stemining og jeg må være med på det hele tida. hvis ikke så treffer tankene hardt. hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 16 år

Det høres ut som du har hatt mye tøffe tak i livet ditt allerede og du er bare 16 år. Nå har omstendighetene rundt deg begynt å bedre seg og det er bra at du klarer å anerkjenne og se at ting har endret seg til det bedre. Men inni deg har du det fortsatt vondt.

Når jeg leser innlegget ditt, får jeg inntrykk av at du fortsatt tenker og handler på en måte som ikke hjelper deg, men som holder deg nede. Det er naturlig at du fortsatt gjør det, siden det er det du kanskje er vant til. Du går rundt med devaluerende* tanker om deg selv, som f.eks. at du er en føkk up som ikke fortjener å leve. Spør deg selv hvordan slike tanker hjelper deg? Hva vil skje om du forsøker å fokusere på det som er bra med deg?

Du ruser deg, noe som føles deilig i øyeblikket og som holder vonde tanker unna. Dessverre vil det i de fleste tilfeller få store konsekvenser for den kognitive og emosjonelle fungering senere i livet. Siden hjernen er i utvikling, vil cannabis forstyrre denne utviklingen. Det har jeg selv sett mange beviser på.

Du skriver at du ruser deg for å unngå vonde tanker/følelser. Unngåelse bare opprettholder og forsterker problemet. Det er når du våger å tenke/føle det som er vondt, og tåler det, det er da du kan utvikle deg og komme videre.

Nå som ting går bedre rundt deg, det er nå du har muligheten til å ta bedre valg for deg selv. Slutte å tenke så negativt om deg selv og heller satse på aktiviteter som bygger deg opp, ikke bryter deg ned.

Når det gjelder overtenkingen; Forsøk å skille på de tingene du kan endre og de tingene du ikke kan endre på. Skriv de gjerne ned. Og sjekk med deg selv om du heller kan prøve å akseptere de tingene du ikke kan endre på og endre på de tingene du kan. Det å snakke med noen, kan være en hjelp til å sortere og forstå bedre.

(*Devaluering betyr at en person håndterer vanskelige følelser, usikkerhet og andre stressfaktorer ved å tilskrive seg selv overdrevent negative kvaliteter.)

Jeg håper dette var forståelig og ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 15.11.2020

Oppdatert: 15.11.2020