Spørsmål og svar

Jeg blir så frekk når jeg behandles for spiseforstyrrelse. Hater den jeg er

Jente, 16

Jeg har lenge før spiseforstyrrelsen slitt med mye uro, angst og nedstemthet som har gjort at jeg har hatt mye dårlig samvittighet. Nå som jeg er i behandling så blir jeg så frekk. Spesielt mot mamma. Dette skjer ofte rundt måltider eller prat om mat. Jeg mister kontrollen da. For meg er det vanskelig at hun har kontrollen og bestemmer pålegg. Spiseforstyrrelsen min blir så sint på meg og gjør at jeg får dårlig samvittighet. Derfor blir jeg irritert og nesten frekk mot mamma. Og jeg hater leg selv for det. Jeg skjønner ikke hvordan mamma kan være glad i meg når jeg er sånn. Har sagt unnskyld mange ganger oc hun vet jeg ikke mener det. Det er bare alle settinger med mat gjør meg stressa. Mamma har vært i psykose og har en sykdom og er så livredd for jeg skal slite henne ut. Hva skal jeg gjøre. Prøver å skjerpe meg men virker som spiseforstyrrelsen tar helt overhånd når jeg skal spise. Er så redd jeg Jar blitt en dårlig person. Mamma fortjener ikke dette. Jeg hater den jeg er nå

Svar

Hei

Du beskriver noe som mange med spiseforstyrrelse kjenner seg igjen i. Spiseforstyrrelser skaper konflikter og dårlig stemning. Den som sliter blir veldig ofte sint og frekk når hun/han skal spise. 

Jeg har møtt mange familier som har ungdommer med spiseforstyrrelser. I de aller fleste familiene er det blitt mere konflikter rundt maten. Dette er normalt siden spiseforstyrrelsen er så sterk og vil at du skal spise minst mulig. Det er derfor helt nødvendig at den som er syk får støtte og hjelp fra foreldrene sine til å spise nok mat. Foreldrene får støtte på BUP til å stå i kampen mot spiseforstyrrelsen for å hjelpe barnet sitt til å bli frisk. 

Det er ikke så rart at du får dårlig samvittighet. Spiseforstyrrelsen får deg til å si ting og gjøre ting som du aldri ville sagt om du var frisk. Kanskje kan det hjelpe deg å si det til deg selv. Mange jeg har møtt synes det har vært godt at foreldrene har skilt mellom det frisk og syke i ungdommen sin. Moren din vet når det er sykdommen som gjør deg redd og fortvilet som igjen gjør deg frekk. 

Jeg anbefaler deg å snakke med moren din om dette. Fortell henne hva du er bekymret for og si at du synes det er fælt at du blir så frekk. Vis henne det du har skrevet her eller prøv å forklar henne hva som skjer med deg. Hva blir du redd for? Hvilke tanker får du før du blir frekk? Hvor mye av dette er spiseforstyrrelsen? Hva trenger du av støtte når du blir så frekk? Noen har nytte av at foreldrene for eksempel sier: Jeg forhandler ikke med spiseforstyrrelsen. Noen har et navn på spiseforstyrrelsen. Det kan hjelpe for å få det litt på avstand eller at det blir litt humor inn. Dere kan få hjelp fra BUP til dette. Du kan for eksempel ta med dette spørsmålet og svaret på BUP slik at dere sammen kan snakke om det som skjer med deg og kanskje finne strategier som kan hjelpe deg. 

Noen ganger må man også bare tillate seg å bli frekk. Ingen kommer ut av spiseforstyrrelsen uten at det gjør vondt eller at det blir konflikter underveis. Det er slitsomt å bli frisk fra en spiseforstyrrelse siden man må spise og gjøre det man synes er verst for å komme videre. Heldigvis blir de aller fleste helt frisk og får det helt bra igjen. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

 

 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 14.11.2020

Oppdatert: 14.11.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål