Kan dårlig selvtillit ha sammenheng med min fraværende far?

Hei

Ut ifra det du forteller er det forståelig at du har et vanskelig forhold til din far. Han har ikke vært tilstede for deg slik en voksen bør være for barnet sitt. Og han har heller ikke vært noe grei mot din mor. Begge de tingene vil jeg tro har vært vonde for deg å kjenne på.

På spørsmålet ditt om fraværende foreldre kan ha noe å si for hvordan vi har det videre i livet, vil jeg svare ja. 

Vi formes av foreldrene våre helt fra vi er små. Foreldrene er vår "trygge havn". Det er de som skal gi oss kjærlighet og lære oss hvordan vi skal ta vare på oss selv, både med følelsene våre og med praktiske ting. Dersom foreldre ikke er tilstede kan vi ikke lære disse tingene og vi mister tryggheten på oss selv og verden.

Uten en grunnleggende trygghet er det vanskelig å stole på andre mennesker, slik du forteller om at du opplever. Det er også vanlig at man sliter med selvtilliten, for hvis vi skal lære å bli glad i seg selv så må våre nærmeste voksne være glad i oss først. 

Men samtidig er det viktig for meg å understreke, at for mange barn kan det holde å bare ha en god og trygg voksen som er der fra starten av livet. Ikke alle har to foreldre, men det kan gå helt fint likevel. Jeg lurer derfor på hvordan forholdet ditt er til moren din? Har hun vært en trygg voksen for deg? Jeg håper hun har vist deg at du er verdifull og jeg håper hun har gitt deg trygghet. Kanskje har hun hatt det vanskelig selv ettersom faren din ikke ga henne støtte. Men jeg håper hun har klart å ta godt vare på dere likevel og at hun har det bra med seg selv nå.

Selv om deler av det du har opplevd med faren din ligger tilbake i tid, så kan det absolutt "sitte fast" inni deg som kroppslige reaksjoner nå. Så hvis du kjenner at du har mye å tenke på om dagen og at du strever med følelsene dine, er det lurt å snakke med noen. 

Dersom du føler deg trygg på moren din syns jeg at du skal si ifra til henne at du strever med selvtilliten og med det å knytte deg til andre. Moren din har ansvar for å gi deg omsorg og hvis det er sånn at hun ikke vet alt du går og bærer på er det vanskelig for henne å støtte deg. 

Husk at det også går an å få hjelp hos voksne som har som jobb å snakke med barn og ungdom om følelser og vanskelige ting, sånn som helsesykepleier på skolen din eller en psykolog/familieterapeut. 

Du kan jo ikke endre på den måten pappa har behandlet deg på igjennom livet, eller på den han er. Han må ta ansvar for sitt eget liv. Men du kan fortelle hva du savner og du kan snakke om hva som vil gjøre det lettere for deg. Dersom du snakker med noen får du lettere sortert tankene dine fordi du setter ord på dem og sier dem høyt. Og når du snakker med noen, så kan du også få trøst, støtte og råd om hva du bør gjøre. 

Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre snart. Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved til deg under svaret mitt. De handler om mye av det du tar opp i spørsmålet ditt. Jeg tror du vil ha nytte av å lese dem. 

Vennlig hilsen familieterapeuten