Familien er Jehovas vitner, jeg får ikke være med de jeg vil. Hva gjør jeg

Jente, 13

Hei. Jeg sendte melding hit for noen uker siden og har tatt tipse deres og jeg har snakket med mamma og pappa om at jeg syns jeg også kan velge selv hvem jeg vil være med, og at de jeg er med på skolen og sånn ikke gjlr noe galt osv. Men de lar meg ikke være med de på fritiden, de er Jehovas vistner og jeg vil ikke være med lenger men jeg vet ikke helt HVIRDAN jeg skal si det til de. Og jeg føler meg ikke velkommen k familien lenger. Og jeg har begynt å miste mange venner pga dette, og jeg er bare veldig mye lei meg. Og jeg spiser ingen ting, og hvis jeg spiser noe kaster jeg det bare opp. Og jeg vet IKK helt hva jeg skal gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 13 år!

Jeg kan ikke koble dette spørsmålet ditt til ditt forrige spørsmål fordi ung.no er anonymt. Men jeg forstår at du har skrevet til oss før med noe som ligner litt på det du forteller om i dag.

Jeg forstår deg sånn at familien din er Jehovas vitner og at som følge av dette setter dine foreldre grenser for hvem du får være med. Du er ikke enig i deres meninger og ønsker å bestemme mer selv. Det forstår jeg godt!

Jeg tror det er lurt at du snakker med noen andre trygge voksne om hvordan du har det. De kan gi deg råd akkurat der som du er. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din i første omgang. De som jobber som helsesykepleier er vant til å hjelpe andre på din alder med alle mulige problemstillinger. Vedkommende kan gi deg råd om hva du kan og bør gjøre videre.

Det er mange som ønsker å bryte ut av et religiøst samfunn og som ikke ønsker å være med mer. Dette kan være veldig vanskelig og spesielt er det vanskelig når du er et barn/ungdom og dine foreldre bestemmer mye over deg. Jeg råder deg til å lese litt på Hjelpekilden sine hjemmesider som handler om akkurat dette. Der kan du lese om dine rettigheter og om andre i lignende situasjoner.

Ønsker deg alt godt og lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 22.11.2020

Oppdatert: 22.11.2020