Spørsmål og svar

Har hjelpere lov til å fortelle personlige ting om seg selv?

Jente, 16

Hei. Jeg har sosial angst og schizofreni. Det hender jeg får en plutselig følelse av at noen prøver å ta meg, eller prøver å komme inn i hodet på meg. Det er en stund siden sist, men jeg husker at dette gjerne skjer hvis noen jeg ikke ønsker å ha noe personlig forhold til forteller meg noe personlig. S.feks ble jeg paranoid etter at læreren min fortalte meg at hun visste hvor slitsomt det er med angst,og at hun hadde det selv, etter at jeg hadde ett anfall på skolen. Jeg føler på en måte at det er ett overgrep, hvis du forstår hva jeg mener? Jeg føler meg helt forferdelig etterpå! Jeg lurer på om lærere, leger, psykologer ol. egentlig har lov til å fortelle personlige ting om seg selv til meg? Er det normalt å bli redd for folk slik? Dette har skjedd mange ganger! Med folk som har jobbet med meg imens jeg har vært syk, og mage andre. Jeg klarer ikke å riste helt av meg følelsen, selv om jeg ikke er verken psykotisk eller paranoid. Er dette normalt?

Svar

Hei

Det høres ikke greit ut for deg og jeg håper at du får god støtte og hjelp, slik at du kan få det bedre med deg selv. Vit at det finnes hjelp å få, og at det hjelper å snakke med noen om hvordan du har det. 

Det hender at vi hjelpere deler tanker, følelser og opplevelser, og ofte kan det være til stor støtte for den som lytter. Men det er jo ikke alltid, og hvis jeg forstår deg så opplever du ikke det til særlig god hjelp. Det synes jeg du skal si noe om. Fortell den du snakker med om hvordan det blir for deg når du får slike historier, slik at dere kan få til en bedre form å snakke sammen om det som er vanskelig. 

Det er ikke ulovlig å dele tanker, følelser, opplevelser og erfaringer, men en skal gjøre seg noen tanker om hva som kan passe inn og hjelperen bør tenke på om det kan være til nytte å få slike historier servert. 

Det kan virke som du er ekstra sensitiv og kanskje har nok med ditt eget strev og slike historier gjør det kanskje mer utrygg.

Et godt råd på veien fra meg: Vær tydelig med den du snakker med om hva du trenger og hva du helst vil være spart for. Da kan samtalene bli bedre tilpasset. Hovedfokuset må og skal jo være at du skal ha nytte av samtaletilbudet!

At du blir så plaget med tanker og følelser i etterkant er nok noe du bør snakke med behandlerne din om, og så kan dere sammen finne mer ut av hva som skal til for at du får sortert og bearbeidet informasjon som du får fra de rundt deg på en bedre måte enn det som skjer i dag. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 26.11.2020

Oppdatert: 26.11.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål